Litt om klimaendringer og sånt

Illustrasjonsbilde.  Foto: NTB scanpix

Meninger

For kort tid siden fikk vi høre i media at det ikke hadde vært så lite snø i sørlige Norge «i manns minne».  Målingene ble selvfølgelig tatt like etter en sterk mildværsperiode i et forsøk på å ha ordene i behold. Men, hvilken mann og hvilket minne? For bare 20 – 25 år siden måtte Holmenkollrennene flyttes til indre Østlandet for å finne snø til langrennene, det var snøfritt i Nordmarka.

Og i Mellom-Europa var det så lite snø at Dæhlie og Co måtte gå på striper av kunstsnø under konkurransene. I dag påståes det at klimaendringene er «menneskeskapte», og Meteorologisk Institutt i Oslo er nå blitt en meldestasjon for klimaendringer. Et par dager med 5-6 pluss grader i Reykjavik ble behørig kommentert med at «også Island har nå fått et varmere klima»! Men har en glemt at Island er kjent for å ha mildvær halve vinteren.

Ungdommer i Bodø demonstrerer i kald nordavind mot politikerne, og lover å spise mindre kjøtt for å stoppe klimaendringene! Men, like etter krigen (1945-1950) var antallet av storfe omkring det dobbelte av i dag (grunnet mindre dyr) og metan produksjonen var trolig tilsvarende høyere, men ingen merket klimaendringene av det.

Den nære historie forteller at i 1960 var det full våronn i Nordland i april, i påsken gikk folk tur på bar mark, og ved Landbruksskolen i Tana ble det sådd hvete – som gikk frem til modning! Men, var det menneskeskapt? I 1970 ble det i juli målt over 30 pluss grader 9 dager på rad ved forskningstasjonen Svanhovd i Pasvikdalen.  Det var «russevarme» og en del av den naturlige variasjon. Men, et par dager med over 30 grader og tørke sør i landet i 2018 ble slått opp som «menneskeskapt» og svært skummelt. Luftstrømmen kom fra tropene! Meteorologiske sendte gjentatte ganger en bildeserie som dramatiserte de «menneskeskapte» skadene.

Klimaforskerne forteller oss nå at havet vil stige en til flere meter hvis de polare iskappene tiner. Men historien forteller oss også her noe helt annet Da iskappen over Skandinavia forsvant for noen tusen år siden fikk Norden en landheving på flere meter fordi tyngden av iskappen på landet forsvant.  Dette viser strandlinjene. Jordkloden er plastisk, og det betyr at hvis polarbreene tiner vil landhevingen bli betydelig – altså det motsatte av dagens spådommer.

I dag er det «klimaforskerne» som definerer faregrad og sånt.  I 1997 (med snørekord i Tromsø) uttalte daværende direktør ved Polarinstituttet at «slike snøvintre» måtte vi heretter regne som vanlige. Men 10 år seinere, og minimalt med snø i Tromsø, uttalte den nye direktøren ved instituttet at slike snøfattige vintre måtte vi heretter «regne med», og de som satset på «down hill» sport måtte bygge anleggene over skoggrensen!

Klimaforskning er vel og bra, men inntil at en med sikkerhet kan fastslå at en del av klimaendringene (eks. % vis) er menneskeskapt, bør en kutte ut dramatiseringene og skremselspropagandaen. Det var ikke menneskeskapt da det for noen tusen år siden vokste stor skog på Hardangervidda, noe som dagens oppgraving av store trestammer viser. Og det er godt kjent at Vikingene dyrket korn til modning på Grønland for ca 1000 år siden, fordi klimaet da var betydelig varmere enn i dag – uten at det var menneskeskapt.

Det eneste sikre med klimaet er usikkerheten og de enorme variasjonene, og at det menneskeskapte er minimalt.

Kåre Rapp