– Ungdommens klimaoppgjør krever lokale tiltak

– Transport til lokalsykehuset i Hammerfest er en av de lokale endingene vi kan gjøre noe med, skriver Irene Ojala.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Privat

Meninger

I dag er det fredag. Dagen mange skoleelever har gjort til streikedagen for klima. Ungdommen tar til gatene og krever politiske handling for ”å redde vår klode – det finnes ingen plan B.” Det er fint at ungdom tenker nye tanker om fremtidens utfordringer.

I flere år har politikere fra store deler av verden snakket om hvordan menneskelig aktivitet har påvirket temperaturen på vår klode i negativ retning. Vern om vår klode er blitt et politisk spørsmål som politikere fra store deler av verden mener skal prioriteres. Det er rart det der. Til klimakonferansene i Paris, København, Polen og Rio har politiske ledere og deres støttespillere reist i private jetfly, de har spist godt og snakket masse, underskrevet avtaler for så å reise tilbake til sine hjemland… og så har det stoppet opp.

Ordene ”Tenke globalt – handle lokalt” har vært en frase med tråder fra miljøkonferansen som FN gjennomførte i RIO i 1992. Konferansens leder var den tidligere norske statsminister Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet. Målsetningen var at det skulle etableres lokale handlingsplaner som skulle engasjere befolkningen i det enkelte land i miljøsaker – det skulle lages handlingsplaner for å redde klimaet.

Gjennom de 27 årene som har gått siden Rio konferansen har det skjedd lite handling – også fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Dagens flertalls regjering, utgått fra H, V, Frp og Krf, virker også å være lite ambisiøs på klimaets vegne. Det ser vi når de planlegger samfunnet uten å se helheten mellom økonomi, naturen og menneskene som blir berørt av økonomisk aktivitet. Det har ungdommen forstått. En samfunnsplanlegging som ikke ser sammenhengen mellom naturen vi omgir oss med, samfunnet og menneskene som bor i områder og økonomisk bærekraft er lite fremtidsrettet og lite ambisiøs. Så hva kan vi i gjøre?

Naturens ressurser er betingede ressurser. Det vil si at hvis våre barn og barnebarn skal ha gleden av naturen slik vi har hatt det – må vi blant annet begrense bilkjøring. Det er vanskelig i distriktene fordi kollektiv og offentlig infrastruktur ofte er svært dårlig. Derfor kan vi kanskje minimere unødvendig bilkjøring mellom byer? Tenk klima globalt og lag gode lokale løsninger. Som for eksempel – hvorfor bygge lokalsykehuset i Vest-Finnmark i Hammerfest - lengst borte fra pasientene? Transport til lokalsykehuset i Hammerfest er en av de lokale endingene vi kan gjøre noe med.

Troms og Finnmark skal slåes sammen til et fylke. I det nye storfylket vil rundt 30 000 mennesker, fra Alta, Kautokeino, Loppa, Kvænangen og Nordreisa kommune i Troms måtte tilbakelegge tusenvis av kilometer i bil i 50 år fremover i tid når de selv skal til lokalsykehuset eller for å besøke familiemedlemmer som er til behandling ved dagens lokalsykehus i Hammerfest. Tusenvis av kilometer? Ja tusenvis av kilometer. Når et lite barn skal fødes reiser familier til lokalsykehuset får å hilse på det nye familiemedlemmet. Når et familiemedlem skal dø – reiser vi til lokalsykehuset for å ta del i omsorgen til den syke. Se litt på distansen jeg har listet opp nedenfor.

  • Alta til Hammerfest er det 140 kilometer
  • Kautokeino til Hammerfest er 280 kilometer
  • Øksfjord – Hammerfest 260 kilometer
  • Burfjord – Hammerfest 235 kilometer
  • Storslett - Hammerfest 300 kilometer

Når tunellen langs E6 gjennom Kvænangsfjellet i Troms er ferdig vil folk fra Storslett ha rundt 160 kilometer til Sykehuset i Alta – fergefritt. I dag 190 kilometer fergefritt til Tromsø. Du som er ung ser forskjellen – Ikke sant ?

Nå kan du gange distansen med to – da har du t/r. Tenk over hvor mange besøk du gjør til din kjære på fødeavdelingen eller antall besøk til en syk familiemedlem. Nå har du en indikasjon av kilometer og tid brukt – tid er også en resurs – sammen er kilometer og tid en økonomisk, menneskelig og økologisk resurs. Jeg kan ikke se at et dette kilometer regnskap lover godt for økonomisk, økologisk eller samfunnsmessig bærekraft.

I dag streiker ungdommen for klima. Ungdommen krever handling nå. Ikke om 50 år. Av den grunn er det særdeles viktig å tenke lokale løsninger. I et lokalt klimaperspektiv er det derfor, slik jeg ser det, viktig at ungdommen også løfter fram lokalsykehuset i Alta som et klimatiltak som vil stå seg i fremtiden. Ved livets utgang reiser familiemedlemmer på besøk til sine kjære som skal dø. 1000- vis av kilometer tilbakelegges – helt unødvendig – for at gamle institusjoner skal bestå og fordi arbeidsplasser blir vektlagt høyere enn naturen og menneskene som blir berørt. Jeg utfordrer ungdommen til å tenke nye tanker – se de betingede ressursene i fremtidens klimaperspektiv.

Jeg personlig undrer på om det kanskje er slik at politikere ikke tur på klimaendringer, men liker å dra på reiser til konferanser med fint-folk som har gjort klimaendringene til et forretningskonsept? Politikere som forstår klimaendringens konsekvenser vil planlegge samfunnsutviklingen ut fra tre kriterier, Økonomi, økologi/ naturen og menneskene som blir berørt. Bil i distriktene er viktig – fordi bygder og små byer ikke har en infrastruktur som er forenelig med daglige gjøremål for familier. Vi må derfor redusere bilkjøring mellom bygder og byer for å holde oss innenfor de klimamål som politikere har satt globalt. Her har jeg et stort forbedringspotensiale.

Ungdommens klimaoppgjør krever lokale tiltak. Du husker det – Tenk globalt og handle lokalt – også når vi skal reise til sykehus.


Av Irene Ojala

Arctic Footprints