– Valget om abort har vi

Leder Heidi Bjørkli i Alta Høyre undrer seg over påstandene til LO og Ap.

SKRIVER OM ABORT: Heidi Bjørkli, leder i Alta Høyre  Foto: Presse

Meninger

I anledning kvinnedagen 2019 var retten til selvbestemt abort en hovedsak. Jeg undrer meg; har ikke kvinner rett på selvbestemt abort?

LO og Arbeiderpartiet påstår nettopp det. I søken etter svar finner jeg at: «I Norge har kvinner selv rett til å bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de tolv første ukene».

Det er altså selvbestemt abort. Om kvinnen er gravid med en, to eller flere kan det utføres abort innenfor en 12 ukers periode. Kirurgisk (utskraping) eller medikamentell (pille). Bort med alt på den ene eller andre måten. Valget er kvinnens. Hun har retten på sin side.  Hva er det da det demonstreres mot /for? Noen stod til og med på slottsplassen. Kvinnen mister sine rettigheter? Andre bestemmer over vår kropp? Hva er dette?

Jo – regjeringsplattformen omhandler mulighetene for å fjerne ett av flere fostre; såkalt tvillingabort. Bakgrunnen er at vi har et lovverk som ikke omhandlet dette; samtidig har vi med ny teknologi fått nye muligheter i diagnostikk. Dette medfører etiske betenkninger, åpning for sorteringssamfunn. Saken skaper politisk strid.

Dersom kvinnen ønsker abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke, må hun søke om det. Da skal kvinnen direkte til sykehus med abortnemd, og det er viktig at det skjer i løpet av kort tid. Akkurat dette med at det er viktig å korte ned tiden, er lett å forstå. Her kan man ikke stå i helsekø.

Det neste er fosterreduksjon. I henhold til abortloven har kvinner fått utført selvbestemt fosterreduksjon av friske fostre. Dette utføres ved St. Olavs hospital i Trondheim, og er noe man har kunnet få utført de senere år. Ny avansert medisinske muligheter stiller samtidig utførende leger i en vanskelig situasjon. Dette var ikke intensjonen med selvbestemt abort. Da må vi legge til, at for å utføre fosterreduksjon, venter man av medisinske grunner til svangerskapsuke 12-13. Altså etter grensen for selvbestemt abort. Kvinnen er våken under inngrepet, og kan sammen med lege overvåke at en nål stikkes inn i fosterets hjerte med giften som dreper. Man velger helst det ytterste fosteret. All den stund kvinnen og fostrene er friske, vet utførende lege at det ikke er medisinske grunner for inngrepet.

At behandlende leger finner dette vanskelig; har jeg ingen problemer med å forstå. Med nyere diagnostikk får vi stadig nye muligheter, og vi stilles ovenfor stadig nye dilemmaer. Det er det medisinsk miljøet som vil at fosterreduksjon skal behandles i nemd. I Norge opplever man økende etterspørsel fra utlandet om å få utført fosterreduksjon. Legene ved St. Olavs hospital ønsker ikke å bli et europeisk senter for fosterreduksjon. Dette blir likevel ikke det viktigste argumentet for nemd, tenker jeg. Det viktigst er at kvinnen skal få dette behandlet før møtet med behandlende lege. Før selve inngrepet utføres.

Søknad om fosterreduksjon må behandles i nemnd fordi inngrepet utføres etter 12 ukers svangerskap. Videre er det gunstig at kvinnen får dette behandlet før møtet med behandlende lege. Spørsmål, tvil, fortvilelse før kvinnen møter ferdig «utredet» til behandling hos lege. Jeg tenker at dette er for både kvinnen og legen. Det blir feil om «utredningen» skal foregå i det inngrepet skal utføres. Det stiller både kvinnen og legen i en vanskeligere situasjon.

Kvinner har rett til selvbestemt abort. Fra og med rundt tre måneders graviditet er vi over i vanskeligere etisk behandling. I respekt for kvinnen, og fagmiljøene som jobber med dette hver dag; skal spørsmålene behandles på en saklig og ordentlig måte. Spørsmål og fortvilelse kan fortsatt være der når kvinnen møter legen til selve inngrepet. Forskjellen ligger i at med nemnd så har kvinnen fått samtalene i forkant. Saken er forberedt. I visshet om dette kan legen utføre sin del av jobben. Alternativet uten nemnd; syns i alle fall jeg høres dårligere ut. Ikke minst for kvinnen. Å kunne velge bort fostre med bestemte egenskaper, og/eller et av to fostre, er da noe annet enn selvbestemt abort.

Valget om abort har vi. Regelverket med abortlovgivningen i Norge er viktig og sårbar, og krever en ydmyk saklig debatt. Når alt kommer til alt finner jeg det vanskelig å gå under parolen «JA til tvilling abort». Retten til abort før 12. svangerskapsuke trenger ingen parole for den har vi. Det gis imidlertid inntrykk av at det er denne retten vi skal kjempe for, men det trenger vi altså ikke.

Heidi Bjørkli

Leder Alta Høyre