Pasienter og ledelse på samme planet?

– Det virker som alle ansvarlige på hver sin kant på død og liv vil overbevise Helse Nord, Høie og egne snevre omgivelser om at dagens tilstand ved sykehuset er bedre enn tilfellet er, skriver Svein Aasegg.

ENGASJERT: Svein Aasegg følger godt med hva som sies og skrives i debatten om Finnmarkssykehuset.  Foto: Hanne Larsen

Meninger

Etter gjentatte kriser ved Finnmarkssykehuset og møtet med Høie bak gardinene i Hammerfeest den 12.februar, hvor både media og pasientombudet var nektet adgang, skrev varaordfører Marianne Sivertsen i Næss (Ap) like etterpå i FD: «Gir oss aldri – - - ».

Sykehusets fortreffelighet, plassering i Hammerfest med møysommelig etablert spesialkompetanse, får hos henne mye godord og svært sterk fokusering. Det fremstår hos henne som aller viktigst. Hun synes helt å ha glemt at sykehus først og fremst er bygd for syke mennesker og pasientenes behov for nærmest og sikrest mulig adkomst til hurtig pleie på «sitt» sykehus. Disse primærbehov må ikke lenger tillates å stå tilbake for vikarierende hensyn til beste for Hammerfest by og arbeidsplasser akkurat der! Det samme gjelder for både administrering, organisering og rasjonell drift av helsetilbudet i hele området – og som regjeringen nå endelig har besluttet å se nærmere på. Men dette tåles bare ikke i Hammerfest. Så nå forlanges det, av alle ting: En skikkelig konsekvensanalyse. Men pasientene og konsekvensene for dem nevnes ikke. Det har men tidligere nektet mer perifere pasienter. Er disse et tabutema man ikke snakker om, og nektes å ta tak i? Jeg viser i så måte til mitt innlegg i FD 8.d.m.: «Hva skjer bak gardinene?».

Og forbundstillitsvalgt Ole Ingvald Hansen har heller ikke vært snau i sine mange innlegg og luftige uttalelser i media. Ser bare at han får stadig motbør fra mange. Siste derfra er at han selv sier han har fått «audiens» hos helseminister Høie. Så han unnlater jeg å kommentere videre. Men han bidrar til sterk undring om hvem Høie egentlig besøkte i Hammerfest? Var det Finnmark – som det stod i avisen – eller var han innkalt på teppet for å stå til rette for kun en lukket krets ved sykehuset i Hammerfest og Hammerfest kommune? Sannsynligvis var det samme agenda da også andre stortingsfolk den 18. februar besøkte Hammerfest i sakens anledning?

Med all respekt for de ansatte sliterne «på golvet» og den meget prisverdige jobb de gjør for pasientene, som oftest kommer langveis fra, tør jeg likevel si: Siden ingen andre fikk være til stede på møtet den 12., blir det ganske umulig for andre å få vite, bedømme eller kommentere hva som ble sagt, gjort eller vedtatt der.

La meg derfor også få noen ord om utmalingen og skrytet av situasjonen ved sykehuset i H-fest som direktør i Finnmarkssykehuset, Eva Håheim Pedersen, tilkjennegir i sin kronikk i media 18. februar. Det hun der uttaler etter innkallingen av Høie, stemmer bra med hva nevnte varaordfører og foretakstillitsvalgte hevder. Men det stemmer over hodet ikke med hva klinikktillitsvalgte, Maria Grønmo, beskriver om tilstanden ved sykehuset på hva NRK Finnmark kringkaster  4.juli 2018. Her er overskriften: «Krise på Hammerfest sykehus: Ansatte har sagt opp i fleng». Om da ikke også Grønmo allerede har rukket å si opp sin stilling, slik for eksempel en annen fremtredende tillitsvalgt Odd Oskarsen for lengst har gjort? Han er forresten nå gitt fornyet tillit som egnet spesialrådgiver hos Bruker- og Pasientombudet i Finnmark.

Et annet oppslag, denne gang i Altaposten 3. juli i fjor, gjør ikke saken bedre. Der er overskriften: «Bemanningskrise ved Hammerfest sykehus: En alvorlig situasjon». Her opplyses at Grønmo i egenskap av klinikktillitsvalgt ved Hammerfest sykehus var en av tre som hadde sendt inn bekymringsmelding til fylkeslegen!  Og 7.juli i fjor toppet det seg på nytt hos NRK Finnmark. Der og da uttalte leder for Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø, i et oppslag med slik overskrift: «Leger slutter i fleng: En varslet krise».

Videre sto samme sted på trykk, dramatisk nok: «Lederen for Finnmark legeforening kritiserer ledelsen ved Hammerfest sykehus. Han sier det har vært bemanningsproblemer i mange år». Ja, var der ikke også en protestartet sultestreik blant leger ved sykehuset? Og for ikke så svært lenge siden stod 3-4 overleger ved sykehuset frem på riks-TV og klaget på uheldig organisering av sykehuset? Jeg tillater meg derfor å spørre Håheim Pedersen, på hvilken måte hun i sin kronikk alt i alt plutselig betegner situasjonen som «utbedret»? Og videre spør jeg en velbemannet informasjonsavdeling i FS: Hvor mange overlege- og kirurgstillinger ved sykehuset i Hammerfest – med bopel der, er fast besatt per dato – og hva er gjennomsnittsalderen? Hvor mange slike er besatt av midlertidige dyrt innleide vikarer? Og hvor mange slike stillinger står ubesatte ved FS?

Og har hun fått med seg utgiftene på ca. 27 mill. kr. til innleide vikarer i 2017-regnskapet. De vokste til ca. 40 mill. i 2018. Mens, der optimistisk nok, angivelig skal være kalkulert med kun 5 mill. til dette i driftsbudsjettet for 2019? Og hvordan henger dette for tilfelle sammen – i forhold til hva ledelsen hevder om dagens diskutable tilstand ved organiseringen av helsetilbudet ved FS og da spesielt ved sykehuset i Hammerfest.

I alle fall virker det som om direktøren for FS i sin kronikk 18. februar – samt nevnte varaordfører og forbundstillitsvalgt –  med vitende og vilje pynter på driftsstatus og stabilitet i kompetansemiljøet ved sykehuset i Hammerfest. Det virker som alle disse tre ansvarlige på hver sin kant på død og liv vil overbevise Helse Nord, Høie og egne snevre omgivelser om at dagens tilstand ved sykehuset er bedre enn tilfellet er.

Typisk er at mens Høie sier: «Vi kan ikke stikke under en stol at FS har utfordringer på rekrutteringssiden», så parerer direktøren for FS med: «Det er faktisk ikke tilfelle»! Da velger jeg å tro mer på NRK og klinikktillitsvalgte Grønmo (+ to til) ved sykehuset som sendte klage til fylkeslegen, enn på direktøren. Også dette gjør Håheim Pedersens kronikk mer tvilsom enn troverdig. Det virker som de ansvarlige parter befinner seg på hver sine planeter, mens pasientflertallet sitter alene på en helt annen planet.

Uttalelsene i innleggene fra varaordføreren, forbundstillitsvalgte og direktøren blir derfor helst å betrakte som rene partsinnlegg for bevaring av en sterkt foreldet sykehusstruktur og organisering med sentrum i usentrale og værutsatte og til tider isolerte H-fest – med formål og videreutvikle arbeidsplasser på et sted som preges av svak tilflytting og liten bolyst.

Og så kan jeg ikke unngå å tenke den tanken: Selve bevilgningen til nytt sykehus er riktignok vedtatt av Stortinget og innlagt beløpsmessig i statsbudsjettet. Men budsjettet forandres ikke selv om bevilgningen som sådan utvilsomt vil gi bedre helsemessig og økonomisk effekt – dersom den blir konsekvensutredet opp mot en alternativ vurdering, hvor Alta nok vil vise seg som et langt mer hensiktsmessig og fremtidsrettet sted for plassering av i alle fall en tilpasset del av bevilgningen. Og da slik seriøse Oslo Economic –  som også før er nyttet av Høie –  har kommet frem til.

Av Svein Aasegg, Alta