Fefo – ikke for folk flest!

SV-topper sier eksempler viser millionforskjell på Fefo-tomter og kommunale selvkosttomter.

100 RIMELIGE TOMTER: SV-erne Tommy Berg og Otto Aas viser til svært rimelige kommunale festetomter like ved et rådyrt Fefo-felt i Saga.  Foto: Jarle Mjøen

Meninger

Tommy Berg og Otto Aas, sentrale SV-politikere i Alta, mener Fefo kamuflerer at de er blitt ren buttikk i dette debattinnlegget.

Det vises til leserinnlegg fra Fefo i Altaposten 11. februar:

Et ønske om en god debatt

– Jeg etterlyser en forankring i påstandene, skriver Robert Greiner.


Fefo og kommunikasjonssjef Robert Greiner liker dårlig at lokalpolitikere i Alta ønsker å kunne tilby rimelig selvkosttomter til førstegangsetablere og få på plass ordninger for sosial boligbygging. De vil ha en opplyst debatt om deres samfunnsoppdrag, men kamuflerer etter beste evne at Fefo er blitt en aktør som driver opp tomteprisene slik at vanlig ungdom i Finnmark uten pengesterke foreldre er sjanseløs på boligmarkedet. Det er fakta og vi skal kort gi noen eksempler:

Aspemyrabrink1 er et lite felt i Saga med noen eneboliger og noen tomannsboliger. Et fellestrekk er at grunnen er/var eid av Fefo. Det lokale Alta-firmaet SB2 fikk utbyggingsavtale med Fefo til en ukjent pris mot at alle unntatt én tomt skulle festes. Den ene tomta ble solgt til SB2, videre til en entreprenør (privatperson) som igjen solgte tomta til en trede privatperson før den var bebygd. Pris: 2,6 millioner kroner. De øvrige eneboligtomtene har et årlig Fefo-feste på i underkant av 20.000 kroner. Her ble «kontrakten» for å få tilgang til flere av tomtene solgt for rundt to millioner kroner, eller godt over to millioner kroner. Årlig festeavgift kommer i tillegg og må betales i 30 år før loven tilsier at tomta kan innløses, og da for 25 x årlig indekisregulert festeavgift som et engangsbeløp. Ender vi opp med 30.000 kr x 25 = 750.000 kroner pluss det som er betalt inn i løpet av 30 år. Det betyr nærmere to millioner i tillegg til kontrakten på to millioner kroner.


– Er festepolitikken i samsvar med Finnmarksloven? Ønsker finnmarkingene å ha det slik?

Advokat Ole-Martin Jensen stiller sentrale spørsmål knyttet til Fefos eierstrategi.

 

Et yndet argument for Fefo mot å selge arealet til Alta kommune, som igjen kan legge ut feltene til selvkost, det vil si opparbeidelse pluss arealkjøp, er at det vil være å invitere til spekulasjon. Vi mener at eksemplet over viser at Fefo-metoden er en ekstrem invitasjon til spekulasjon. Her overlates store verdier til kapitalsterke firma eller enkeltpersoner. Det finnes ingen regler for hvem som blir førstehåndseiere og dermed kan høste en eventuell gevinst ved salg. Når kommunen legger ut eneboligtomter er et krav at ingen som eier egen bolig på over 100 m2 skal prioriteres. Skulle en førstegangsetablerer få boligen og deretter ønske å selge, må vedkommende ha en ny bolig og da i det private marked, og vil ta med seg gevinsten inn i sin nye bolig som egenkapital. Det er stor forskjell på dette og tilrettelegging for spekulasjon.

Noen hundre meter fra Aspemyrabrinken og Fefo-feltet blir det om kort tid utlyst et felt med kommunale eneboligtomter og konsentrert bebyggelse. Litt avhengig av hvor stor del av kostnadene som legges på 45 eneboliger og 55 boenheter konsentrert blir prisene her mellom 600.000 og 800.000 kroner for eneboligtomtene (større tomter enn i Aspemyrabrinken). Vi gleder oss enormt over dette feltet, og er en bevisst politikk på å stabilisere tomteprisene i Alta ved hjelp av en høy andel kommunale tomter til selvkostpriser.

Det er dette Fefo ikke ønsker å være med på gjennom å tviholde på sin festestrategi hvor festeavgiften skal markedsstyres slik at Fefo sikres inntekter til evig tid. En ting er selve tomtearealet, noe annet er arealet med veier, lekeplasser og grøntområder. Heller ikke dette kan kommunen få kjøpe for å kunne utvikle området. I en retorisk sammenheng blir det fra Fefo spurt om hvordan de skal kunne skaffe inntekter dersom de ikke skal hente de fra førstegangsetablererne i Finnmarks vekstsenter. Vi minner om at da Statskog hadde hånd om arealene i Finnmarks om Fefo nå har overtatt, kunne kommunen kjøpe utbyggingsareal til svært hyggelig pris. Det nettopp fordi Statskog så det som naturlig å være en samfunnsøkter som skulle tilrettelegge for de som moralsk var de de egentlige eierne. Dessverre har ikke Fefo skjønt det Statskog baserte sin eierstrategi på.

Når Fefo krever opp mellom 10.000 og 20.000 i årlig fest for et punktfest for hytte i Alta, gir dette kun et utslag: Hytte på Fefo-grunn blir kun et gode for de rikeste, vanlige folk i Alta utelukkes.

Helt til slutt. Når Fefo går tom for argumenter forsøker de å stå fram som forsvarer av førstegangsetablererne med at deres politikk driver opp markedspris, og at det er en fordel når folk skal dokumentere pant for å låne penger. Det er som en familie skal bli storkonsumenter av øl og brus for å kunne hente inntekter på pant.

Vi diskuterer gjerne Fefos samfunnsrolle, og er helt enig i at det må skje med bakgrunn i hva Fefo egentlig driver med. Vi kan starte med å sammenligne Fefo feltet Aspemyrabrinken med det kommunale selvkostfeltet Skogheim. Det viser et Fefo som kun tenker på seg selv.


Med hilsen

Tommy Berg og Otto Aas

Representanter for SV i kommunestyre/fylkessting