Marked finansiert med monopolpenger

Nettselskapene som syndebukk og en Sareptas krukke med «monopolpenger»? synser Gunnar Løkkebø i denne kronikken.

kraft  Foto: Trond Isaksen for statnett

Meninger

Kronikk av Gunnar Løkkebø, kundesjef VOKKS Nett AS (Vest Oppland Kommunale Kraftselskap)

Det er ingen automatikk i at de totale kostnadene går ned om små selskap blir slukt av store, selv om de store liker å påstå det. Man er inne i en sirkelargumentasjon og snakker negativt om nettselskapenes monopol og kostnader, samtidig som man finansierer «markedet» med «monopolpenger» skriver Gunnar Løkkebø, kundesjef i VOKKS Nett AS, i denne gjestekronikken. 

 «Vi trenger færre nettselskaper» skriver Terje Halleland (Frp) i Dagens Næringsliv 28.12.18. Selvfølgelig kunne vi klare oss med færre selskaper, men er antallet et reelt problem? Vi har bak oss et år med ACER debatt og i forlengelsen av Halleland sin argumentasjon er det nærliggende å spørre: Trenger hvert land sitt eget nettselskap? Selvfølgelig ikke, men er FrP og folk flest klar for det?

Han påstår at «I Norge har vi 123 nettselskaper, med store prisforskjeller fra selskap til selskap. Dette fører til unødvendig høye kostnader for både forbrukere og næringsliv

For det første er 40 - 50 % av det som betales som «nettleie», poster som kreves inn for å saldere statsbudsjettet, (forbruksavgift, MVA og Enova avgift). Denne prosenten har økt med FrP i regjering, og påvirkes ikke av antallet nettselskap. Prisforskjeller ja men har ikke Stortinget bedt Regjeringen utrede et system med lik nettleie? En bestilling som Regjeringen har valgt ikke å følge opp, og med det sier at lik nettleie er ikke noe man er opptatt av. Hvorfor kommer da FrPs Halleland med et budskap som hans egen regjering og minister har forkastet?

Mer detaljregulering

Det er ikke dokumentert at kostnadene i nettbransjen er store på grunn av at det er mange selskaper. Nettselskapene er regulert og finansiert av et inntektsrammesystem, der fysiske størrelser og geografi styrer mye. Det er ingen automatikk i at de totale kostnadene går ned om små selskap blir slukt av store, selv om de store liker å påstå det.

Med mer enn 30 års fartstid i bransjen, er min erfaring at politikere og byråkrater stadig kommer opp med fikse løsninger uten at de forstår helheten. Og et fellestrekk er at tiltakene må finansieres, og den enkleste og mest brukte finansieringen har vist seg å være nettselskapenes monopol. Og det meste begrunnes med floskelen om «å effektivisere kraftmarkedet». For hvert nytt tiltak blir det mer og mer detaljregulering og kostnader for nettselskapene. Man snakker om marked, samtidig som man i realiteten øker omfanget av monopoloppgaver. Man er inne i en sirkelargumentasjon og snakker negativt om nettselskapenes monopol og kostnader, samtidig som man finansierer «markedet» med «monopolpenger».

Byråkratisk oppsplitting

Eksempel: I februar 2019 skal milliardprosjekt Elhub settes ut i live. Elhub er et stort it prosjekt som samler all informasjon for fakturering av strøm og nettkunder i hele landet. Prosjektet ble begrunnet med at det skal effektivisere kraftmarkedet. Hva prosjektet faktisk har koster hittil er det ingen som vet, men bare det faktum at prosjektet er 2,5 år forsinket, viser at man ikke hadde forstått omfanget da man satte i gang. Alle aktører i bransjen har i stor grad vært låst på grunn av prosjektet, og har hatt store og uforutsette kostnader, som må finansieres, men snedig nok ikke dem som tok investeringsbeslutningen!

Et av argumentene for Elhub var at kraftleverandørene på sikt skal overta fakturering av nettleie. Kombinert med Stortinget sitt forslag om lik nettleie hadde det vært mulig, og et svært effektivt tiltak. Da kunne nettselskapene konsentrert seg om det som egentlig er begrunnelsen for at nettet er monopol, bygging og drift av nettet. Alt med fakturering av sluttbrukere kunne utføres og administreres av Elhub og/eller kraftleverandørene.

Hvordan har man så tenkt å fordele driftskostnadene for markedstiltaket Elhub? Jo symbolske 15 % skal dekkes av kraftleverandørene og 85 % skal inngå i nettleien.  Hvorfor denne byråkratiske oppsplittingen av kostnadene for å betjene «markedet», kostnader som uansett må betales av forbruker? Er det for å sikre at man også i framtiden skal ha nettselskapene som syndebukk og en Sareptas krukke med «monopolpenger»?

Stemmer resultat?

Etter Elhub finnes det heller ingen grunn til at ansvaret for forbruksavgiften fortsatt skal ligge på nettselskapene. En oppgave som fram til 2004 var pålagt kraftleverandørene, men som ikke fungerte for staten. Med Elhub er Statens problemet løst, og man vil få bedre kontroll enn noen gang. Med Elhub er beregningsgrunnlaget for avgiften samlet på en plass, hvorfor skal da innkrevingen fortsatt smøres ut på nettselskapene som en del av nettleien?

Med tanke på den kritikken Stortinget fikk i 2018 for sitt byggeprosjekt og der presidenten måtte ta sin hatt og gå, kan man jo lure på hva riksrevisjonen hadde sagt om man hadde sett på Elhub prosjektet. Hadde man finansieringen på plass før man satte i gang?

Hvordan resultatet blir i forhold til forventningen, gjenstår å se.

Denne kronikken ble først publisert i januar-nummeret av Energi