– Her bommer kritikerne

– Hvor er medvirkningen fra fagmiljøene, og hvor er prosessen, spør Odd Oskarsen.

IRRITERT: Odd Oskarsen fra Hammerfest har sterke meninger i regiondebatten.  Foto: Arkivfoto

Meninger

I Altaposten av 26. januar 2019, er det et innlegg skrevet at Ole I. Hansen med nevnte overskrift. Artikkelen etterfølges av flere kommentarer herunder henvisning til motstand «mot konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark». Her bommer kritikerne fullstendig.

For å få en forståelse av hvorfor RHF-ene ikke er omfattet av utredningsinstruksen, for øvrig vedtatt ved kongelig resolusjon av 19.feb. 2016, og gjelder kun for statens egen virksomhet, og for statlige forvaltningsorganer mv, er det nødvendig å gå tilbake til begrunnelsen for ansvarsreformen, populært kalt sykehusreformen, da det synes som om at enkelte har glemt historien bak denne reformen, og konsekvensen av denne, også rent rettslig.

Sykehusene ble organisert som selvstendige juridiske rettssubjekter, etter enstemmig vedtak i Stortinget i 2001, med virkning fra 2002. Se lovens forarbeid, Ot.prop. nr. 66 (2000- 2001), Innst.O.nr.118 (2000-2001), Besl.O.nr.123 (2000-2001). Min understrekning.

Ansvarsreformen, betød et grunnleggende systemskifte i norsk helsepolitikk ved at sykehusene ble tatt ut av den offentlige forvaltningen, og gjorde dem om til selvstendige juridiske selskaper med styrer som ikke er folkevalgte, og som skal drive selskapene etter bedriftsøkonomiske mål med aksjeloven som modell. Daværende statsråd Tønne uttalte selv i høringsnotatet at «… foretakene organiseres etter mønster av konsernforhold i privat næringsliv».

For ytterligere å klargjøre og styrke dette formålet, ble foretaksloven gjennomført etter modell av aksjelovene. For spesielt interesserte kan man ta for seg samtlige aksjelover og sammenligne med helseforetaksloven, og man vil på en klargjørende måte oppdage at helseforetaksloven er rett kopi av aksjelovene. Ikke et komma er flyttet på. Eneste forskjell er at selskapene ikke kan gå konkurs. Enn så lenge inntil private sykehus bringer saken inn for EU-domstolen som dømmer i siste instans.

Det innebærer at det er styrene i de enkelte selskap, det være seg Helse Nord RHF, andre RHFer, eller de lokale selskapene, som skal forestå den daglige drift og drive selskapet innenfor helseforetakslovens rammer. Staten har derfor ikke noen myndighet eller ansvar for den løpende driften av selskapene.

Da helseforetakene ble tatt ut av offentlig forvaltning ble de samtidig satt under et annet styringsregime basert på helseforetaksloven. Selskapene ble samtidig tatt ut av statens budsjett- og bevilgningssystem, noe som også betyr at selskapene ikke er omfattet av nevnte utredningsinstruksen. Min understrekning.

Det vises også til en klargjørende uttalelse av stortingsrepresentant Stensland i debattprogrammet Dagsnytt 18", av 28.11.2017, «nemlig at helseforetakene ikke er omfattet av noen utredningsinstruks, da de har et annet system».

Helseforetaksloven inneholder ikke noen bestemmelser som pålegger RHF-ene noen som helst utredningsplikt i forbindelse med etablering av blant annet sykehusbygg.

Ansvarsreformen innebærer at RHF-ene, rettslig sett kun er underlagt helsedepartementet v/statsråden som generalforsamling, mens de lokale selskapene er underlagt RHF-ene som generalforsamling. Som følge av denne rettslige organiseringen har Stortinget ikke noen innflytelse over hvordan RHF-ene drives på, eller på hvilken måte selskapet drives på, og kan følgelig heller ikke pålegge selskapene noe som helst. Det er kun statsråden i egenskap av generalforsamling, som gjennom en lovlig innkalt generalforsamling, kan pålegge RHF-ene et bebyrdende vedtak.

Det vil derfor være særs spesielt om Stortinget skulle treffe vedtak om at statsråden og dermed regjeringen, skulle pålegge Helse Nord RHF om å foreta en konsekvensutredning av hvor sykehuset i Vest-Finnmark eventuelt skal bygges.

Hammerfest 31.1.2018

Odd Oskarsen