– Ville en utredning forandret noe?

– I skolesaken tok man ikke beslutninger basert på rapporter, fakta og tall, påpeker Tina Hoaas i dette innlegget.

LYTTET IKKE: I helsesaken ber man om utredning, mens man i skolesaken ikke lyttet til tall og fakta, påpeker Tina Hooas  Foto: Verte

Tina Hoaas  Foto: Reiulf Grønnevik

Meninger

I flere år har vi, befolkningen i Alta kommune, tatt kampen for at nytt sykehus i Finnmark skal plasseres til Alta. Hensynene for å plassere et sykehus i Finnmarks mest folkerike by er nærmest uendelige. Uten et ordentlig sykehusutredning tok så politikerne i Alta kommune saken i egne hender og bestilte en sykehusutredning.

I rapporten fra Oslo Economics ble det slått fast at det uten tvil vil være det beste for Finnmarks befolkning som helhet at nytt sykehus plasseres i Alta; Gjennomsnittlig redusert reisetid på 40 minutter, reduserte reisekostnader, dekning av befolkning som bor nærmere sykehus enn to timer øker fra nåværende 32 % til 80 %, redusert gjennomsnittlig ambulansetid, et bedre og større fagmiljø. Listen er uendelig. Fakta ble forkastet som et bestillingsverk. Igjen sto Altas befolkning med tomme og brutte løfter – og en klinikk som knapt endrer dagens situasjon.

FYLTE SENTRUM: Befolkningen har i sykehussaken kjent på at ingen lyttet til krav om utredning og bedre helsetilbud.  Foto: Magne Ek

Vi har gått i tog og protestert mot en avgjørelse vi ikke kan skjønne. Vi har gått ut i media å uttrykt vår frustrasjon mot politikere som lukker både øyne og ører for realiteten. Vi har stilt spørsmål ved det stadig dårligere tilbudet for gravide og fødende kvinner i Alta og omegn. Utallige reportasjer er skrevet om opplevelser fra Hammerfest – opplevelser som i fremtiden ville blitt redusert dersom det, etter vår mening, riktige valg hadde blitt tatt i forbindelse med sykehusplassering.

I fremtiden skal vi forklare våre etterkommere hvorfor det ble brukt flere milliarder på et nytt sykehus, i Finnmarks nest største by – en by med halvparten av det innbyggertall Alta hadde på den tiden. Vi skal forklare den neste generasjon hvorfor det selvsagte valg ikke ble tatt. Men det er kanskje ikke noen som egentlig vet hvorfor? I den anledning har jeg kommet til å tenke på vår egen by og de avgjørelser vi tar i forhold til plasseringer. Jeg har tenkt mye på utredninger. Jeg har tenkt mye på våre politikere – undret over hva som egentlig ligger bak beslutninger. Da tenker jeg spesielt på plassering av den nye sentrumsskolen. Er det avgjørelser som tas for befolkningens beste? Eller er det beslutninger basert på følelser for egen bydel? Politisk spill med lovnader om støtte i enkeltsaker mot gjensidige tjenester ved senere anledning? Hvorfor er våre politikere annerledes enn de som er litt høyere opp og beslutter sykehusplassering?

I saksfremlegg til kommunestyrets vedtak om sammenslåing av Komsa og Bossekop skole heter det at «Sak om ny skole vil bli presentert til politisk behandling i form av valg av lokalisering (tomt), investeringsvedtak og evt romprogram. Det skal gjøres et betydelig utrednings- og vurderingsarbeid før saken er klar for realitetsbehandling i kommunestyret. En tverrfaglig arbeidsgruppe nedsatt høsten 2016 jobbet iherdig med å finne den beste skoletomta for en ny sentrumsskole. Det viktigste målet med lokaliseringsarbeidet var å finne den objektivt sett beste lokaliseringen av en barneskole for 1.-7. trinn sentralt i Alta. I tillegg ble det bestilt en rapport fra WSP hvor det ble bedt om en objektiv vurdering av plassering av ny storskole i Alta.

Følgende tekst er hentet fra saksfremlegg 18/1046-3 – et saksfremlegg som blant annet gikk til kommunestyret, der hovedinnstillingen var ny sentrumsskole og flerbrukshall på Komsa:

Fra WSP:

«Utredningen anbefaler Komsa som lokaliseringsalternativ fordi denne skolen gir de beste kvalitetene på uteområder og tilgang til naturkvaliteter i direkte tilknytning til skolen. Dette bidrar til god skolefaglig kvalitet. I utredningen vektes skolefaglig kvalitet tyngre enn lokalmiljø og stedsutvikling, hvor Bossekop kommer best ut.  Anbefalingen styrkes av at Komsa også kommer godt ut i en totaløkonomisk vurdering når både investering, drift- og vedlikehold og restverdi vurderes.»

Videre følger det fra bygningsdrift:

«Drift av bygget, LCC- kostnader og restverdien viser et helhetlig bilde av hva som er lønnsom investering for fremtiden. Med bakgrunn i dette støtter vi oss på anbefalingen fra WSP, der Alternativ 4. Ny skole på Komsa, med flerbrukshall for 600 elever vurderes som den beste investeringen for kommunen.»

Og endelig fra rådmannen:

«Basert på de ulike utredningsalternativene, inkludert kostnadsestimatene er det rådmannens vurdering at alternativet med lokalisering av ny sentrumsskole på Komsa er det mest økonomisk fordelaktige for Alta kommune totalt sett. Ved bygging av en ny skole for 600 elever vil vi få en ny moderne og fremtidsrettet skole, og hvor det er mulig å planlegge skolemiljøet og utformingen av bygningsmassen uten å måtte ta hensyn til eksisterende konstruksjoner.»

Jeg har ingenting i mot Bossekop. Jeg er stolt av hele byen min – og jeg ser frem til at Bossekop en dag skal bli det bydelssentrum som Alta sårt trenger. Hele byen behøver et løft. Hele byen behøver et sentrumsområde som går ned mot sjøen. Jeg har en drøm om å spise på en restaurant, på en brygge, og skue ut mot Altafjorden og opp mot nordlyset. Men på lik linje med sykehuskampen er jeg opptatt av fakta. Når viktige beslutninger skal tas må de baseres på fakta. Det skal baseres på det beste for samfunnet som helhet.

I fremtiden er det vi som må svare våre etterkommere på hvorfor naturperlen Komsa ble, la oss si, et felt med boligblokker. I fremtiden skal vi svare våre barnebarn på hvorfor en skole ble lagt til et område preget av asfalt og hus tett i tett så langt øyet kan se – når de kunne hatt en skole med utallige turstier, skiløyper, toppturer, akebakker, bærskog og fjæra i umiddelbar nærhet.

En gang skal våre politikere svare for en infrastrukturplanlegging i tilknytning til ny bossekopskole som verken befolkning eller statens vegvesen hadde hørt noe om – verken før eller siden. Og vi vil også fortelle neste generasjon om kampen, og det sviket vi opplevde da vi ikke fikk den sykehusutredning som vi har krav på. Vi skal også da forklare hvorfor rapporten som ble fremlagt i forbindelse med planlegging av ny skolestruktur ikke ble tatt til etterretning. Men det er kanskje ikke noen som egentlig vet hvorfor?

Når våre politikere – de som har uttrykt sin dypeste skuffelse over Høie og co, ikke er i stand til å ta beslutninger basert rapporter, anbefalinger, fakta, tall, barna i byen, sikkerhet. Da må jeg spørre igjen; Ville en utredning ha forandret noe?

Tina Hoaas