– Som musiker og produsent har jeg oppfattet en gryende interesse for samisk musikk ute i verden

Vi i nord sitter på en kulturskatt som er en gullgruve, skriver Klemet Anders Buljo.

STORE MULIGHETER: Festivalleder Klemet Anders Buljo tar for seg mulighetene til Sami Music Week, som braker løs til helga. Bildet er fra fjorårets storsatsing.  Foto: Bjarne Krogstad

Meninger

Er en samisk musikkfestival kun for «raringene», de spesielt interesserte med lilla skjerf og noe koftekledde individer som har sterke politiske meninger og trenger arenaer som festivaler for å gi uttrykk for dette? Kanskje en og annen gjest fra sør som føler at de må gjøre et pliktbesøk oppe i nord, for å fortelle historier til barnebarna senere i livet?

Guiseppe Acerbi, en italiensk utforsker og komponist gjorde en reise i Sapmi I årene 1798-1799. Og slik jeg skjønner det, helt oppe i Nordkapp. Han var tydeligvis ikke særlig begeistret for musikken han fikk høre. Han skildrer det slik: Jeg prøvde flere ganger, både med penger og brandy, for å få dem til å synge, slik at jeg kunne få en ide om deres musikk, men det meste jeg greide var å presse fram av dem noen skrekkelige hyl, som var slik at jeg noen ganger måtte stappe fingrene i ørene mine. Det er nesten ikke til å fatte, men likevel sant, at de vandrende fjellsamene ikke har den minste ide om noe forbundet med harmoni. Musikk synes å være totalt forvist fra disse øde distrikter.

Så ille ut en stund

Mye vann har rent i bekkene siden den gang, mang en reinkalv har for første gang hørt sine eiere joike, mange joiker har forsvunnet men også veldig mange nye har oppstått. Den samiske musikken, herunder joik og andre samiske musikkuttrykk, har vært gjenstand for begeistring, men også mye latterliggjøring fra revyer, sosiale medier osv. Skattebetalernes egen mediekanal, NRK, har knapt ville spille samisk musikk fordi, etter dere eget utsagn, var for «dårlig». Dette med unntak av NRK Sapmi, som etter mitt syn gjør en fremragende jobb, selv om det gjenstår mye. Dette er riktignok en helt annen debatt.

Samisk musikk - det rene og uberørte

Som en turnerende musiker og produsent har jeg oppfattet en gryende interesse for samisk musikk ute i verden. Mulig det skyldes den voldsomme geopolitiske interessen for Nordområdene, som et ressursområde og dermed også interessen for folket og kulturen her opp? Jeg kan her for eksempel vise til den voksende turismen oppe I nord som vi bare aner konturene av. At internasjonale musikkprodusenter og artister syns å ville ta del i alt dette er ikke rart. Det er ikke noe nytt at komponister, produsenter låner noe av tradisjonell folkemusikk og urfolkskultur. Dette har komponister gjennom tidene alltid gjort, og vil fortsette med. Artister som Beatles reiste f. eks til India. Andre har hentet inspirasjon Sør-Amerika, Afrika, Asia osv. Akkurat nå virker de arktiske områdene, og spesielt den samiske kulturen «uberørt» og spennende for mange aktører.

Veiviserne

Hva er det som skjer nå? I mange år har Mai Boine vært synonymt med samisk musikk. Min gode venn og kollega gjennom 25 år, Inga Juuso som falt bort i 2014, gjorde en konsert i London, hvorpå hun hadde møtt en dame fra Østlandet som sa til henne: «Men du joiker jo ikke som Mari Boine?» At Mari har vært, og er en pioner og kan nyte velfortjent anerkjennelse, er ikke noe ukjent sak. Men den siste tiden har ting begynt skje I et heseblesende tempo. Samisk musikk er plutselig blitt noe kult som alle vil omfavne, det er blitt lørdagsunderholdning på selveste kongelig norsk farge-tv, barn og unge har det på sine Spotify spillelister. Ikke bare I Sapmi, men hele landet. Sverige har skjønt det lenge, jeg bare nevner Jon Henrik Fjellgren. I min jobb for «Den kulturelle skolesekken» med forestillingen «Alo» , som jeg gjør sammen med Marit Hætta Øverli, møter vi barn som f. eks spør «hvordan kan jeg bli same», «det er så kult med samisk musikk, jeg har lyst å gråte..». Alle snakker om unge Ella Marie Isaksen og «Stjernekamp». Etablerte artister gjør sitt ytterste for å lære joik, f. eks I programmet «Muite mu» som NRK Sapmi produserer. Og nå nylig KeiiNO som toppet ITunes-lista i løpet av en dag, etter å ha blitt presentert som deltager I den norske finalen I MGP. Om man ser på reaksjonen på YouTube, så er utrolig mange overveldet. Det rett og slett virker som samisk musikk er det nye som treffer rett I hjertet.

Verdifull kulturarv

Nå er jo dette noe vi alle må omfavne. Vi i nord sitter på en kulturskatt som er en gullgruve, om mulig verdt mye mer. Vi trenger ikke å grave et eneste hull, vi trenger ikke å bygge veier for å videreforedle verdien. Dette er vår kulturelle arv som ikke bare har en ren kommersiell verdi, men noe vi alle I nordområdene kan identifisere oss med, si at dette kommer fra nord, her lever vi og dette er vår musikk. Nå er jo jeg spesielt engasjert I dette, det er dette jeg har gjort hele livet mitt. Jeg har bare tatt en del av kulturen, spisset den kulturkompetansen og bruker verktøy jeg har hentet utenfra som f. eks en musikkutdanning. Min familie drev på med reindrift, men avviklet på -70 tallet. Jeg har kun minnene fra reindrifta men den samiske musikken vil alltid være med meg uansett hva jeg driver med.

Sami Music Week,

en moderne festival for alle.

Vi har fremdeles en lang vei å gå for at man virkelig kan si at det er en egen musikkbransje I nord. Og det er det Sami Music Week handler om. Hvem jobber med hva og hvilke konstellasjoner har oppstått? Det er rett og slett en markedsplass for samisk musikk hvor interesserte aktører fra inn og utland kan komme for å få med seg det hippeste som skjer. SMW er også et bransjetreff, en konferanse og nettverksbyggingsarena for alle som ønsker å jobbe med samisk musikk.

Men først og fremst er det en uke for publikum som ønsker å være der hvor ting skjer. Har du lyst om noen år kunne si, «jeg var der når det skjedde»? Velkommen til Sami Music Weeks konserter – vi aner bare konturene.

Klemet Anders Buljo

Musiker og produsent Sami Music Week