– Politiske intensjoner og løfter før et valg har ikke løst Alta regionens behov for akuttsykehus med fødeavdeling

Irene Ojala i Arctic Footprints/ Pasientfokus skriver om regjeringsforhandlinger, drømmen om makt og folks helse.

– Det merkelige er at politikere ser ut til å ha abdisert og overlatt all styring av våre helseutfordringer til ulike helseforetak, mener Irene Ojala.  Foto: Fotomontasje Altaposten / Finnmarkssykehuset

Meninger

God helse er det viktigste for oss alle. Vi vet det når vi, eller noen i familien er eller har vært syk. De fire norske helselovene har som formål å sikre alle som bor i Norge like rettigheter til lik behandling. Det finnes ingen unntak i lovene. Verken for folk i Kautokeino, i Mosjøen eller på Røros. Det merkelige er at politikere ser ut til å ha abdisert og overlatt all styring av våre helseutfordringer til ulike helseforetak. For det er slik at reiser til sykehus er en del av undersøkelsen og behandlingen. Pasientene skal komme seg trygt til og fra sykehusene.

Vi er noen kvinner som har jobbet intenst for at sykehusstrukturen i Vest-Finnmark skulle utredes. Først som Postkortkvinner, nå som Pasientfokus. Høsten 2017 leverte vi 21.000 analoge postkort som syke mennesker og deres familier, fra altaregionen, hadde skrevet til samtlige 169 stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer i maktens høyborg. Noen av postkortene var et protestskriv hvor vanlige mennesker formidlet sin fortvilelse over lang vei til sykehus, stengte veier, lang vei for fødende, utmattende reiser for demente, folk med hjertelidelser, kreft og andre sykdommer. Vanlige mennesker skrev om uverdig omlasting fra en sykebil til en annen, de fortalte om hvordan omveien til lokalsykehuset i Hammerfest hadde ført til prognosetap som gjorde deres liv utfordrende å leve.

De fleste stortingspolitikere tok i mot postkortene med interesse. Men, det er ikke å stikke under stol, noen få politikere ved kongens bord lot følelsene få overtaket og ble krenket av teksten på enkelte postkort. Noen politikere ble så krenket av pasienters virkelighetsbeskrivelsene at de tok tastaturet fatt og skrev leserinnlegg i aviser. Andre formidlet sin krenkelse fra stortingets talerstol. Krenkelse eller såre følelser – er ingen god følelse. Om det er pasienten som fikk livet snudd på hodet – eller en politiker som kunne ha gjort en forskjell som har ”rett” til å bli mest sår eller krenket er jo noe å undre over.

En digresjon er imidlertid på sin plass. Det var underlig å se hvordan politikere fra regjeringspartier og andre partier lot seg styre av følelser – all den tid Statsminister Erna har en vegring mot folkeavstemming blant annet om norsk EU-medlemskap - fordi hun mener at vanlige folk lar seg forføre av egne følelser og usakligheter. Høsten 2017 hadde vi altså en situasjon hvor noen politikere ble krenket av postkort skrevet av velgere. Politikere evnet ikke å løfte blikket utover seg selv. Politikere evnet ikke å se fortvilelsen som avsenderen formidlet ved at pasientens livskvalitet var forringet fordi sykehusstrukturen i Vest-Finnmark ikke er tilrettelagt for pasientenes beste. Når statsministeren ikke ønsker folkeavstemming grunnet folks følelser – hva skal vi. folket, da med politikere som lar seg rive med av følelser i en så viktig sak som sykehusstrukturen i Vest-Finnmark ?

Det er bare å innrømme -velgere i altaregionen stemte taktisk ved stortingsvalget høsten 2007. Støtten Frp leder, Siv Jensen, gav til Alta lød troverdig. I tillegg reiste partileder Trine S. Grande fra Venstre og Terje Søviknes fra Frp ens ærend til Alta for å delta i folketoget den 26 august. Begge to lovet at de skulle jobbe for altaregionen. FRP sine lovnader og engasjement er muligens den utløsende faktor for at Bengt Rune Strifeldt, FrP i Alta, i dag disponerer egen stol på stortinget. Høsten 2017 ble Alta Norges blåeste kommune. Løfte før et valg og fasiten etter et valg er imidlertid to forskjellige ting. FRP og Venstre klarte ikke å rikke regjeringspartiet Høyre til å bestille en uhildet konsekvensutredning. At AP heller ikke ønsket en utredning er forståelig. Det var jo AP leder Jens Stoltenberg og hans første regjering som i 2001 endret sykehusene i Norge til foretak. Foretak som siden er styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper. I ettertid er det også underlig å tenke på at Alta Høyre sin stortingsrepresentant, Marianne Haukland, også stemte ”nei” til sykehusutredning. Stikk i strid med det løftet hun gav velgere i Alta før valget. Det er noe med makt – noen ganger fører det til uforutsigbare handlinger.

Januar 2018. Regjeringsforhandlinger og den 1. Solbergplattformen

I januar 2018, for akkurat et år siden, reiste forhandlere fra regjeringspartiene Høyre og Frp til Jeløya i Moss. Selv om partiet Venstre egentlig ikke likte Frp veide drømmen om makt tyngst og Venstre og Frp hadde minst en sak felles: Bedre sykehustjenester for befolkningen i Altaregionen. Spenningen var stor : Ville forhandlere fra de to partiene makte å løftet fram Altaregionenens utfordringer inn i en regjeringsplattform?

Under forhandlingene krevde Venstre og Frp å få ”noe” igjen fra partiet Høyre som kunne blidgjøre velgere i Alta-regionen for at Stortinget 7. Desember 2017 stemte mot Venstres dokument 8 forslag om konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Egentlig er rykter kun rykter. Allikevel – flere formidlere av stortingsrykter på Stortinget fortalte oss i Pasientfokus at det var høy temperatur under regjeringsforhandlingene på Jeløya i januar 2018. Ja, ryktene fortalte at det nesten ble håndgemeng mellom forhandlere fra Venstre og Frp på den ene siden og forhandlere for helseminister Bent Høie fra Høyre på den andre siden.

Slåsskamp eller ikke, i regjeringsplattformen (14.januar 2018) ble Høyre, Venstre og FRP enige i en formulering om at det skal gjennomføres en "prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialist- helsetjeneste-tilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der (I Alta )”.

Etter at regjeringsplattformen var vedtatt viser historien at verken FRP eller Venstre vernet om avtalen. De ivaretok ikke regjeringsplattformens intensjon. Helseminister Bent Høie og hans departement svekket regjeringsplattformens tekst og en ”prosess med kommunene i Vest-Finnmark” ble redusert til å gjelde en prosess mellom de tre kommunene Alta, Loppa og Kautokeino. Regjeringsplattformen fra januar 2018 ble en skygge av seg selv. I ”prosessen” som skal gjennomføres oppnevnes ikke et eget brukerutvalg fra disse tre kommunene slik at pasientene som den berørte part blir hørt om hvilke utfordringer de har – slik at sykehustjenestene etablert i Alta kan rette seg mot de med største utfordringer. Brukerutvalget som skal bidra er i all hovedsak fra Hammerfest. Det er ikke en kritikk av brukerutvalgets medlemmer, men en kritikk av Finnmarkssykehuset sin unnfallenhet i prosess som burde ha legitimitet bland pasientene. Som om ikke det var nok - Lokalpolitikere fra Alta vernet ikke om jordmødrene som ansatte i Alta kommune. Jordmødrene i Alta ble fra 1. Januar 2019 ansatt på fødeavdelingen i Hammerfest. Store ord fra politikere på alle nivå er blitt til nesten ingen ting.

Januar 2019. Regjeringsforhandlinger og den 2. Solbergplattformen – eller?

Høsten 2018 førte Krf Norge ut i et amerikanisert ”mellomvalg.” Etter å ha vært fem år som regjeringens støtteparti skulle Krf muligens skifte politisk side. Etter å ha holdt Norge i spenning i to måneder ble resultatet at Krf søker regjeringsmakt med H, V og erkerivalen Frp. Flertallsregjeringen som statsminister Erna Solberg har drømt om er muligens innen rekkevidde. Det skal bare forhandles ”litt. ”

For meg og mange andre velgere i Norge oppleves det problematisk når politikere går til valg på en lovnad og ikke har gjennomføringsevne. Men det kan være en løsning i sikte. Krf har i sitt politiske program vektlagt å bygge et varmer samfunn. Krf ønsker å slå ring om de svakeste, de som er syke, og sikre de trengende relevant god behandling. Krf mener at det er pasientenes behov skal stå i sentrum. Krf ønsker ikke at system hvor det viktigste er å gjøre det som økonomisk lønner seg. Så hvis viljen er sterk og fokus er i pasientenes retning - kan det se ut som om helse, sykehus og fødeavdeling er noe som kan samle partiene V, Frp og Krf – gjerne mot partiet Høyre.

Det har vist seg at politiske intensjoner og løfter før et valg ikke har løst altaregionens behov for akuttsykehus med fødeavdeling. Tre av fire partier som nå forhandler om regjeringsmakt har alle lovet å stille opp for Altaregionen. Den store testen blir om de tre partiene har vilje og makt til å få helseminister Bent Høie og partiet Høyre til å se pasientenes rett til lik behandling – uansett hvor pasientene bor i landet. Eller er det slik at regjeringsmakt er selve målet og velgere er midlet til mål om makt?

Det er regjeringsforhandlinger. Vi går spennende tider i møte og vi velgere har lært at vi ikke kan sove mellom valgene.

Irene Ojala, Arctic Footprints/ Pasientfokus