– Velkommen til 2019

– Vi skal feire våre lesere og abonnenter, de som følger oss trofast, skriver redaktør Rolf Edmund Lund

FYLLER 50: – Jubileet skal markeres gjennom hele året, skriver Altapostens redaktør Rolf Edmund Lund.  Foto: Frank Rune Isaksen

Meninger

50-årsjubilanten Altaposten bretter opp ermene med en todelt agenda for 2019: Vi skal feire de 50 begivenhetsrike årene som er tilbakelagt og markere at vi gyver løs på nye, spennende utfordringer i årene som kommer.

Det er tøffe tak i mediebransjen for tiden, men lokalavisa er ikke kjent for å skygge banen når vinden tar tak. Det har vi vist til gagns i Altakampen, utallige samferdselssaker, kampen for sykehustjenester, ambulansesaken, næringssaker, skoledebattene og kritisk søkelys på urettferdighet knyttet til problemer i hverdagen til folk. Kjernen i vårt daglige virke er å belyse hva som skjer i lokalsamfunnet, på godt og vondt. Det kan handle om været, men også de tunge og avgjørende prosessene som endrer det samfunnet vi lever i.

23. august 1969 kom første utgave av Altaposten ut, basert på et sterkt ønske om en motvekt til A-pressens politiske og geografiske ensretting. Vekstsenteret hadde behov for et talerør og et medieorgan med andre perspektiver enn de man hadde i eksempelvis Hammerfest og Vadsø. Behovet har ikke blitt mindre med årene. Men; vi verken vil eller kan være en heiagjeng for alt som skjer i altasamfunnet. Her er det som alle andre steder behov for kritisk søkelys og debatt, inkludert lokale ledere som vi håper er meningsbærende, opplysende og analytiske.

Altaposten har levert varene gjennom disse 50 årene, uredd, uavhengig, omstridt, teknologisk fremoverlent og ukuelig optimist på vegne av regionens innbyggere. Vi skal gjøre alt for å videreføre arbeidet, mer tilgjengelig og ambisiøs enn noensinne. I papiravis, på nett, på mobil, på radio, på tv, på sosiale medier, på informasjonskanalen og nå også som leverandør for innholdt på nærmere 30 flyplass-skjermer.

Vi trives nemlig med innovasjon og nytenkning, som er helt nødvendig for å takle omstillingen vi er inne i. Journalistikken må nemlig finansieres. Derfor var kompetanse på produksjon og journalistikk i form av lyd og bilder så viktig da Mediehuset Altaposten ble definert i 2001, med offensiv nettsatsing. Fra 2003 og 2005 har radio og tv vært en integrert del av vår virksomhet. Vi har bygget allianser til riksmedier som TVNorge, TV2, Radio Norge (Kanal 24) og ikke minst til landets største avis VG. Vi befinner oss også under paraplyen til konsernet Polaris Media, noe som sikrer oss digitale muskler og publisistisk selvstendighet i en utfordrende mediehverdag.

I tillegg til at et lokalt mediehus på denne måten fikk bidra til at saker fra Finnmark ble kjent i hele landet og maktens sentrum, ble Altaposten en pioner på streaming og levende bilder, lenge før andre og større avishus våknet fra dvalen. Vi har laget prisvinnende journalistikk i ulike kanaler en rekke ganger, en tradisjon vi akter å videreføre i 2019.

Gjennom tv-satsingen bredte vi våre vinger i hele fylket gjennom tv-serier som «Finnmark i farger». Vi laget prototypen på direktesendinger fra Finnmarksløpet og villmarksbarna, ideer og storsuksesser som NRK har forvaltet på best tenkelig måte. Vi har trua på de gode lokale ideene, utviklet der folk bor og virker. Det er ingen som kan Finnmark bedre enn vi som bor her og som ser verdiene vi har rundt oss.

I jubileumsåret tar vi oss også den frihet å være stolte av vår regionale utviklerrolle som mediehus. Altaposten var fødselshjelper for den samiske avisa Assu, som i dag heter Avvir og er en meget oppegående og viktig minoritetsavis som vi blant eier sammen med Amedia. Det er et eierskap vi tar på største alvor, nettopp fordi det handler om språk- og demokratibygging på sitt beste og viktigste. Vi er majoritetseier i den kvenske avisa Ruijan Kaiku, som jobber med kultur og et språk som risikerer å bli visket vekk. Vi gjorde som deleier vårt ytterste for å berge Sør-Varanger avis, som er så viktig for mangfoldet i Øst-Finnmark. Til daglig jobber vi også tett med  Framtid i nord i Nord-Troms, som blir en viktig samarbeidspartner i et nytt storfylke. Ikke minst; Vi har vært med i utviklingen av den russiske avisa Dvazhdy Dva i vennskapskommunen Apatity. Det var i høyeste grad en meningsfylt prosess.

I et nytt og fragmentert mediebilde, der soiale medier har blitt en viktig ventil for de fleste, må man følge tett på hva som formidles i samfunnet. Det gjør vi, men vi må også evne å løfte blikket fra strømmen av informasjon. Det er forståelig at mange må prioritere, men inntil videre er vi blant de mediene som mener at kultur er grunnleggende viktig å dekke. Det gjelder også for aldersbestemt idrett og mangfoldet av aktiviteter på grasrota. Det er ikke enkelt med stadig færre ansatte, men uten bredden, forteller vi ikke sannheten om det samfunnet vi bor i.

Mediehuset Altaposten være synlig gjennom hele jubileumsåret og har store planer for å markere 50 års virke i verdens mest spennende område, fra vidda i Kautokeino til storfisken på Lopphavet. I midten pulserer Alta som aldri før. Det skal vi sørge for å få fram gjennom året, med store redaksjonelle satsinger. Vi skal ha vår egen jubileumsfest, men gjennom konserter, arrangementer, events, samarbeidsprosjekter gjennom hele året, ønsker vi å feire våre lesere og abonnenter. De som har fulgt oss gjennom alle årene – og de som har hektet seg på senere og ser viktigheten av å ha et potent lokalt mediehus, som speiler virkeligheten og er et lim for lokalsamfunnet.

Og vil du vite mer om det som har skjedd de siste 50 årene, sørget Altaposten for å digitalisere innholdet allerede i 2017. Her kan våre abonnenter dykke ned i spennende historier fra vår nære fortid.

Godt nytt år!