– Klodens klima har blitt vår tids nye religion og budskapet er dramatisk

– vår vannkraft selges på kraftbørsen og eksporteres til Europa for høystbydende, skriver Helge Briseid Risnes.

Helge Briseid Risnes mener vannkraft er fremtiden og stusser over at «alle» snakker frem vindkraft.  Foto: Privat

Meninger

Klodens klima har blitt vår tids nye religion og budskapet er dramatisk. Vi skal selvsagt ta varslene på alvor, men som i alle religioner er det tro og ikke fakta som gjelder. Religion har gjennom alle tider vært utnyttet på ulike sett. Paven skaffet penger til bygging av Peterskirken ved storstilt salg av avlatsbrev. Budskapet var det samme «Når penger i kista klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer»

De samme mekanismer fungerer fremdeles, da ingen ønsker en ubeboelig klode. Det er derfor lett å forstå at kraftbransjen med styrke prediker at norsk vindkraft er viktig for å redde klodens klima. Verre blir det å henge med, når vår statsminister, ifølge Bergens Tidende, «gleder seg over at landbasert vindkraft snart vil være lønnsomt uten subsidier, og mener at klimaendringer kan bli en større trussel mot norsk natur enn utbygging av vindkraftverk.»

Hva kan ligge bak, når vår statsminister finner det nødvendig å stå frem for å forsvare regjeringens planer om massiv utbygging av landbasert vindkraft?

Faktum er at vi har et stort overskudd av vannkraft og mer på «lager». Alternativet til ustabil vindkraft er å redusere eksporten av vannkraft. Vår vannkraft skaper størst verdier brukt i Norge ved å forsyne vår avanserte industri, samt det norske folk med rimelig og stabil strøm.

Vannkraften eies av oss alle og bør vel forvaltes til fellesskapets beste?

Den ustabile vindkraften kan vanskelig betegnes som et såkalt klimatiltak, da den er tiltenkt å gradvis erstatte vannkraften, slik at stadig mer av vår vannkraft kan eksporteres til Europa. Det sies vi skal delta i en dugnad for det grønne skiftet og være et «Grønt batteri» for Europa.

Dette er kun intetsigende floskler for å kamuflere det faktum at vår vannkraft selges på kraftbørsen og eksporteres til Europa for høystbydende.

Av produksjonsklare vindkraftkonsesjoner, er så langt de fleste kjøpt opp av utenlandske investorer. Flertallet av norske energiverk vil heller satse på vannkraft, da lønnsomheten i vindkraft på tross av subsidier er for dårlig. Og de tar hensyn til at konfliktfull vindkraft kan utløse kundeflukt.

Energiselskapene har gjennom ordningen med elsertifikater mottatt et Gullkort fra Den norske stat, da sertifikatene har utløst en massiv oppgradering av nettet og flere kabler til utlandet. Samlede forventede nettinvesteringer i Norge over de neste 10 år er ifølge NVE 140 milliarder og en vesentlig del av dette skyldes vindkraft. Det er ikke produsentene, men strømkundene som står for denne finansieringen over nettleien. Frem til 2035 må vi i tillegg betale flere 10 talls milliarder i elsertifikater over strømregningen.

En konsekvens av flere kabler til utlandet vil bli kontinentale strømpriser i Norge, da strømmen går dit hvor det betales mest. Hvor stor den endelige sluttregningen blir, kan ingen vite sikkert, da strømprisen i stor grad vil bli bestemt av politiske beslutninger i EU.

Vår energipolitikk dreier seg i liten grad om miljøpolitikk, men om profitt. Vindkraftprosjektene er presset frem for å kunne eksportere mer av vår stabile vannkraft som har høyere markedspris. Kraftbransjen forvaltes ikke for å skaffe Norge stabil billig strøm, men for å skape størst mulig profitt.

Den Norske stat og Norske kommuner som eier 90 % av våre energiverk vil tjene stort på dette, mens Det norske folk og vår Frie natur blir den store taperen.

Faktum er at Det norske folk ikke har behov for vindkraften. Det er heller ingen som har kunnet påvise at norsk vindkraft har betydning for klodens klima. Selv Tysklands massive satsning på vindkraft har så langt ikke medført reduserte utslipp, men derimot alvorlige nettforstyrrelser og strømpriser stadig flere ikke har råd til å betale.

De teknologiske utfordringer ustabil vindkraft påfører strømnettet har vært fullstendig undervurdert. Realiteten er at nettet i EU ikke vil kunne tåle den store strømeksporten de Skandinaviske landene har lagt opp til. På tross av dette har regjeringen gitt NVE i oppdrag å planlegge for en massiv utbygging av vindkraft over hele Norge. Både omfanget og konsekvensene er fremdeles ukjent for folk flest.

NVE oppgir at det er gitt konsesjon/under bygging vel 18 TWh vindkraft, nesten 3x mer enn opprinnelig planlagt. Det er derfor på høy tid at vi lærer av erfaringene som er gjort og tar en kritisk gjennomgang av saksbehandlingen. Det Norske folk kan ikke leve med et system hvor utbyggerne kan kjøpe seg flertall i kommunestyrene og at det gis konsesjon i våre mest verdifulle naturområder.

Når fylkesmennene i sak etter sak reiser innsigelser med referanse til Naturmangfoldloven uten å bli hørt, viser dette at dagens regjering er på ville veier. En rekke slike konsesjoner til vindkraftverk over hele Norge viser at iveren etter størst mulig strømeksport - er større enn respekten for Norges lover.

Hele sakskomplekset knyttet til konsesjonshandlingen må snarest frem i lyset, da det er et stort behov for en grundig evaluering og politisk behandling av dagens energipolitikk.

Helge Briseid Risnes