– Omgjøringen av Aronnesveien er ikke et plutselig innfall, men resultat av et grundig faglig arbeid

Bjørg Anita Joki i Statens vegvesen svarer på kritikken.

GRUNDIG ARBEID: Avdelingsdirektør Bjørg Anita Joki og Statens vegvesen reagerer på kommentaren fra Tom Skoglund om Aronnesveien  Foto: Arkivfoto

Meninger

Foreldre og andre beboere langs Aronnesveien er opptatt av trafikksikkerheten for barna i området. Det er vi i Statens vegvesen også. Derfor reager jeg når Altapostens kommentator Tom Skoglund påstår at trafikksikkerhetskoordinator Kristian Øvernes møter innspill fra foreldrene «med et skuldertrekk» og antyder at «det egentlige ønsket til Statens vegvesen er å presse flest mulig biler i høyest mulig hastighet gjennom veien som splitter Aronnes i to».

Skoglund hevder også at en halvtimes telefonsamtale med en saksbehandler og et plutselig innfall fra hovedutvalgslederen i Alta kommune var det som skulle til for å gjøre Aronnesveien om til forkjørsvei. Hvis beskrivelsen var riktig, er jeg enig at Statens vegvesen og Alta kommune har gjort «et oppsiktsvekkende slett stykke arbeid». Men Altaposten burde vite bedre.

Omgjøringen av Aronnesveien er ikke et plutselig innfall, men et resultat av et grundig faglig arbeid, som også har vært på høring hos kommunen og politiet. I rapporten «Trafikksikkerhetsvurdering av høgtrafikkerte fylkesveger i Finnmark» fra januar 2016 er forkjørsregulering av Aronnesveien prioritert på topp blant de 29 tiltakene som er foreslått for å forebygge alvorlige ulykker på fylkesvegene.

  Statens vegvesen har også foreslått at hovedvegene i Vadsø, Vardø og Hammerfest blir forkjørsveier. Det er ikke bare vi i Finnmark som har satt i gang slike prosesser. Omlegging til forkjørsveier skjer over hele landet, og bakgrunnen er nyere analyser som viser at høyreregelen i mange tilfeller fungerer dårlig fordi vikeplikten ikke følges godt nok. For eksempel viser en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt at antall ulykker med kryssende trafikk ble redusert med 40 prosent på strekningene ved innføring av forkjørsvei. Andelen som overholder vikeplikten økte fra under halvparten til nesten hundre prosent fordi den stemmer bedre med folks intuitive forståelse av veien.

Undersøkelsene viser at fotgjengerulykkene har en nedgang etter innføring av forkjørsregulering, og at vikeplikten for fotgjengere i gangfelt blir bedre. Bakgrunnen kan være at bilførerne i større grad kan rette oppmerksomheten mot trafikken og de som går over veien, framfor biltrafikk fra sideveier. Også sykkelulykker har hatt en nedgang.

Så er det naturlig å stille spørsmål om ikke forkjørsregulering vil føre til at farten øker – og dermed risikoen for ulykker. Dette er også undersøkt svært mange steder hvor det er gjort slike endringer. Konklusjoner er at det er små eller ingen endringer i hastigheten, mens det er entydig positive resultater når det gjelder ulykkesfrekvens.

Statens vegvesens vurdering er at innføring av forkjørsvei gir bedre sikkerhet for alle trafikanter. Men vi skal fortsatt ha flere tanker i hodet. Det er ikke satt av penger til noen større omlegging eller oppgradering av veien eller gang- og sykkelveien. Men vi vurderer fortløpende om det er behov for flere sikkerhetstiltak på Aronnesveien, basert på risikoanalyser, fartsmålinger og trafikkmengde. Både vi og politiet vil ha ekstra oppmerksomhet på utviklingen når forkjørsreguleringen innføres i januar.

  Det er stilt et konkret spørsmål om ikke fartsgrensa kan settes ned til 30 km/t på deler av strekningen. Dette er et ønske som Statens vegvesen får ofte fra folk som bor langs hovedveiene, og det er forståelig at folk ønsker strengere begrensninger på trafikken i sitt nærmiljø. Når Statens vegvesen vurderer fartsgrenser på de enkelte strekningene må vi ta hensyn både til trafikksikkerhet, framkommelighet og en mest mulig ensartet praksis for samme type veier i hele landet.

Aronnesveien oppfyller ikke de nasjonale kriteriene for å sette ned hastigheten til 30 km/t. Den er en av hovedveiene gjennom Alta, og hele veien har fortau eller gang- og sykkelvei. Kravene er ikke like strenge for å redusere hastigheten til 40 km/t, og dette er et tiltak vi vil vurdere på deler av strekningen.

Vi har få fysiske tiltak for å tvinge trafikanter til å holde fartsgrenser. For å sette opp fotobokser, er det krav om at gjennomsnittsfart og ulykkesrisiko må være vesentlige høyere enn på sammenlignbare veier. Heldigvis er ikke Aronnesveien i disse kategoriene.

Statens vegvesen er positiv til å ha et nytt møte med grendelaget – og har anbefalt at både fylkeskommunen, kommunen, Trygg trafikk og politiet blir med. Vi deltar også gjerne på et folkemøte. Vi skal jobbe videre med trafikksikkerheten på strekningen. Innføring av forkjørsveg vil være et godt bidrag til å redusere risikoen for trafikkulykker. Statens vegvesen kan likevel aldri garantere at det ikke vil skje ulykker verken på Aronnesveien eller på andre veier. Aronnesveien er en av de mest trafikkerte fylkesveiene i Finnmark. Derfor må vi kjøre forsiktig og ta hensyn til hverandre. Med det sterke engasjementet både fra foreldre og bygda ellers opplever jeg at vi har et godt utgangspunkt for å jobbe sammen for å forebygge ulykker på denne strekningen.


Bjørg-Anita Joki

Avdelingsdirektør

Statens vegvesen i Finnmark