Rett bok til rett elev

– Jeg må klype meg i armen for å kunne tro på at det som skildres i prosjektet faktisk er sant, skriver Astrid Heimen.

Illustrasjonsbilde  Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Meninger

Finnmark fylkeskommune jobber med et omstillingsprosjekt som ble vedtatt i fylkestinget i 2016. ​Prosjektet budsjetterer med et potensielt kutt på 2,4 millioner for skolebibliotekene ved de videregående skolene i fylket. Det sies at kuttene ikke skal ramme det pedagogiske arbeidet ved skolene. 

Den 20.11.2018 fikk Fylkesutvalget en orientering om omstillingsprosjektet ved prosjektleder Sveinung Svendsen. I den nye modellen presenteres det blant annet at fylkesbiblioteket skal være ansvarlig for å levere bibliotektjenester til bibliotekene ved de videregående skolene i fylket. Det skal ikke være lokale skolebibliotekarer på bibliotekene. I stedet er det lagt to bibliotekarstillinger som fysisk skal være i Honningsvåg under fylkesbiblioteksjefen, og en bibliotekarstilling som skal være i Vadsø under opplæringsavdelingen. På ettermiddagstid vil det være elevvakter som utfører fysiske oppgaver. Biblioteket vil bestå som en boksamling i et fysisk rom organisert for selvbetjent hjemlån av bøker. Digitale verktøy skal benyttes i størst mulig grad. Der vil være papirbøker, men det skal tilstrebes overgang til e-bøker.

Det siste året har det skjedd mye positivt rundt skolebibliotek på nasjonalt nivå. Det tas viktige initiativ for styrking av skolebibliotekene, hvor blant annet Lesesenterets Språkløyper lager kompetansepakker om skolebibliotek i Nasjonal strategi for lesing og skriving. Utdanningsdirektoratet utlyser midler som kommuner kan søke på, for å styrke skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. Finnmark fylkesbibliotek holdt fylkeskonferanse for bibliotekansatte i april 2018, hvor satsing på skolebibliotek var tema den ene dagen.

Lokalt har Alta kommune satset spesielt på skolebibliotek ved å opprette en årlig prosjektstilling for rådgiver for skolebibliotek i kommunen 2017/2018. Undertegnede var i denne stillingen, og hadde blant annet ansvar for å lede arbeidet med kommunal plan for skolebibliotek som nå er ute på høring. 

Fylkeskommunens omstillingsprosjekt skal ikke ramme det pedagogiske arbeidet, men det gjør det dersom de fjerner bibliotekarstillinger. Skolebibliotekansvarlige har en pedagogisk funksjon som støtter elevers læring og pedagogers arbeid i å nå læreplanmålene. ​Skolebibliotekene rundt om i verden deler felles mål, uttrykt i IFLA/UNESCOs skolebibliotekmanifest. Skolebibliotekaren blir sett på som en pedagogisk ressurs: Forskning har vist at den mest kritiske faktoren for et effektivt skolebibliotekprogram er tilgang til kvalifisert skolebibliotekpersonale. Et skolebibliotek uten pedagogisk opplegg (det vil si et planlagt og omfattende undervisningstilbud og læringsaktiviteter) vil ikke være i stand til å ha den slags innvirkning på undervisning og læring som forskningen viser er mulig, uten et kvalifisert skolebibliotekpersonale som utfører rollene

​Forsker Joron Pihl hevder i boka ​Teacher and librarian partnerships in literacy education in the 21st century at ​partnerskap mellom lærere og bibliotekarer bør bli selve ryggraden i undervisning og læring i det 21. århundre. Det er nødvendig for å komme på høyde med de samfunnsmessige utfordringene i globaliseringens tidsalder, sier Pihl.

Lesestimulering (arbeidet skolebibliotekar og lærere legger ned i å gi elevene lyst til å lese og å vekke nysgjerrighet og interesse) har fått større plass i skolen de siste årene, fordi forskning viser at det finnes positive sammenhenger mellom leselyst og leseferdigheter. 

Tall fra PISA viser at elever som leser 30-60 minutter hver dag i fritt valgt skjønnlitteratur, mestrer skolefagene bedre og skårer godt over gjennomsnittet i både lesing og i andre fag. Dette øker også muligheten for å bestå videregående opplæring. For å kunne lese de minuttene som anbefales må leselysten være der. For svært mange elever kommer ikke den av seg selv. Vi vet alle at for å ønske å lese må vi ha den rette boka. Et viktig prinsipp er rett bok til rett elev til rett tid. Skolebibliotekarene spiller her en viktig rolle. De er oppdatert på litteratur for aldersgruppen, de er til stede på biblioteket når eleven trenger ny bok, de presenterer og anbefaler bøker til klasser, og kan ved hjelp av å “intervjue” eleven finne den rette boka. 

I min jobb som bibliotekar på Alta ungdomsskole består en stor del av arbeidet i å hjelpe elevene å finne ei bok som kan passe for den enkelte. Elever på alle klassetrinn og nivåer innenfor lesing ber om hjelp til å finne bøker. Jeg har inntrykk av at den rette boka kan finnes for alle, også for de som hater å lese og som aldri har lest ei bok. Bibliotekaren bruker tid på disse elevene ved å oppmuntre, friste, og bli kjent med elevens interesser og lesenivå. ​Skolebibliotekaren må også ha et ekstra fokus på guttene fordi de ligger bak jentene på resultater i leseferdigheter, og har et større frafall enn jenter i utdanningsløpet. 

Hva skjer når ungdomsskoleelevene kommer på videregående skole og skal finne litteratur som gir leseglede til skolefaglig bruk og fritidslesing? Hvem skal inspirere og veilede? Uten faglig veiledning vil nok mange elever havne med feil bok. Dette vil antakelig føre til at boka ikke blir lest eller at den blir lest, men at sjansen da er stor for at eleven da har hatt en negativ opplevelse av lesingen. 

Det som nå skjer i fylkeskommunen, i modellen for skolebibliotekene i omstillingsprosjektet, minner om en science fiction-fortelling. Jeg må klype meg i armen for å kunne tro på at det som skildres i prosjektet faktisk er sant. Elevene kunne nå endelig mange steder oppleve at kommunenes grunnskolebibliotek tok steg framover, men ved overgang til videregående skole risikerer de nå atskillige steg tilbake. 

Astrid Heimen

Bibliotekar på Alta ungdomsskole

og tidligere rådgiver for skolebibliotek i Alta kommune (2017/2018)