– Rasering av elevenes videregående opplæring

– I det siste har vi sett klønete forsøk på å spare penger på basale funksjoner, skriver organisasjonene ved Alta vgs.

Illustrasjonsfoto   Foto: NTB Scanpix

Meninger

Omstillingsprosjektet Finnmark fylkeskommune er inne i er en nødvendig og utfordrende prosess som krever mye av de involverte. Dessverre ser det ut til at administrasjonen i Finnmark fylkeskommune mangler forståelse, vilje og kunnskap opp mot det å drive med videregående opplæring.  Det er trist ettersom dette er en av få offentlige oppgaver fylkeskommunen har. I det siste har vi sett klønete forsøk på å spare penger på basale funksjoner som skolebiblioteket på skolene i fylket, til og med under den lite troverdige fanen «bedre kvalitet for mindre penger». Som tillitsvalgte i UDF og Lektorlaget er vi kritiske og bekymret.

Vår nytilsatte opplæringssjef, Margunn Blix, forsvarer den foreslåtte omstruktureringen av skolebibliotekene der hun hevder blant annet at «dialog og involvering underveis (har) vært viktig», og fremstiller det som om både prosessen og den foreslåtte endringen har vært utsatt for nøye vurderinger. For oss som lærere er dette dobbelt feil; svært få av alle de som rammes har vært involvert, og det endelige forslaget bærer preg av en liten forståelse for hvilken rolle et skolebibliotek spiller for både elever og lærere.

Skolebiblioteket er, slik vi ser det, ikke en tjeneste som kan skilles fra de pedagogiske tjenestene vi som skole tilbyr våre elever. Våre bibliotekarer og vårt bibliotek spiller en svært sentral rolle i en rekke viktige pedagogiske tjenester ved skolen:

- De tilbyr pedagogisk veiledning opp mot elevenes oppgaver innen ulike fag.

- De følger kontinuerlig opp, og har hovedansvaret for kildekritikk ved skolen. Med dagens informasjonsflyt på internett er dette viktigere enn noensinne.

- De er en svært viktige støttespiller for faglærerne ettersom de er både sparringspartnere og pådrivere for å finne ny og oppdatert litteratur.

- De er et naturlig nav for tverrfaglige prosjekter på skolen

- De jobber kontinuerlig med elevenes lesekompetanse og har en viktig rolle innenfor formidlingen av litteratur, hvilket er helt sentralt for allmenndannelsen til den enkelte elev.

Ingenting av dette blir ivaretatt i det nye forslaget som opplæringssjefen forsvarer. Skolebibliotekene blir også enda viktigere i møtet med de nye læreplanene der dybdelæring blir svært sentralt.

En annen side som på ingen måte blir ivaretatt i det nye forslaget er det enorme administrative arbeidet det er å følge opp en utdanningsinstitusjon med over 1000 elever og 250 ansatte uten bibliotekarer. Hvem skal ivareta biblioteket? Hvem skal sørge for å vedlikeholde og holde oversikt over bøkene våre? Svaret fra opplæringssjefen er dessverre avslørende svakt: et åpent, ubetjent skolebibliotek med en større andel digitale ebøker.

Vi vil advare sterkt mot å tro at et åpent, ubetjent skolebibliotek er en farbar vei å gå: da har man på ingen måte forstått hvilken rolle bibliotekarene spiller i møtet med de mange elevene som daglig benytter biblioteket vårt til studier. Bibliotekarene sørger for en sosial arena, regulert av voksne, der læring står i fokus.

Å tro skolebiblioteket kan erstattes av en digital løsning er svært kunnskapsløst, noe som dessverre er en vanlig feilslutning i våre dager der en rekke tjenester på papiret kan fremstå som «skinndigital» (https://e24.no/kommentarer/digitalisering/kommentar-fire-misforstaaelser-om-digitalisering/23779630).

En annen svært alvorlig feilslutning er troen på digitale bøker. Vi anbefaler opplæringssjefen å ta kontakt med professor Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger, som har forsket på forskjellen i læringsutbyttet mellom ebøker og fysiske bøker. En rekke studier indikerer det samme, og kortfattet kan vi oppsummere resultatene slik:

- Ebøker gir dårligere læring. Fysiske bøker gir en dypere innsikt og fører til varig forståelse av innholdet.

- Mange overvurderer læringsutbyttet fra ebøker og digitale verktøy

- Elever utvikler dårligere leseevner ved bruk av ebøker

- Spesielt svake elever gjør det dårligere ved bruk av ebøker enn fysiske bøker

(Se gjerne feks: https://forskning.no/menneskekroppen-hjernen-media-sprak-psykologi/2013/03/skjonner-mindre-og-leser-darligere-på-skjerm)

Å tro at ebøker er løsningen i fremtiden er dessverre kunnskapsløst. Det er heller ingen besparelse å kjøpe inn lisenser som kontinuerlig må fornyes, sett i forhold til å kjøpe inn fysiske bøker som kan brukes over flere år.

Bibliotektjenesten ved kommunale grunnskoler i landet styrkes i disse dager, og mange andre fylkeskommuner ruster opp bibliotektilbudet for sine elever. Skal vi i et eventuelt sammenslått storfylke ha forskjellige pedagogiske tilbud til elevene?

Forslaget angående en omlegging av skolebiblioteket er en rasering av en pedagogisk viktig funksjon på de videregående skolene i Finnmark. Det eksisterer på ingen måte en tilfredsstillende konsekvensutredning, verken av de pedagogiske eller de økonomiske konsekvensene. Slik vi ser det er Finnmark i ferd med å utvikle en ordning som både vil bli dyrere og dårligere enn dagens ordning.

Til sist vil vi påpeke at det er noe underlig at man ikke viser noen villighet til å se nærmere på hvordan vi kan redusere fylkets kostnader på fylkesadministrasjonen og på politisk arbeid. Hvorfor skal ikke disse røres? Er det rimelig at det er primæraktiviteten i fylket som skal lide for andres «unnlatelsessynder»?

Vegar Einvik Heitmann, Lektorlaget

Rakel Hunsdal Fallsen, UDF

Frode Kinserdal, UDF

Egil Arvesen Mofoss, UDF

Svein-Hugo Sørensen, CRE (MFO)