– Posten skal frem!

Vi skulle tru at vi er i 2018, og at verden går fremover, skriver Merete H. Bergly.

  Foto: Privat

Meninger

Dette var vel mottoet til Posten, en gang i tiden? Gjennom generasjoner har det gamle Postverket, nå Posten, utviklet seg til en utrolig distribusjon av postsendinger. Posten ble distribuert til hver en «krok av landet». Og Posten anstrengte seg til det ytterste for å få til et system, som var til nytte for alle.  Men, så er det slik, at når man kommer til et punkt, så skal vi effektivisere og endre.  Slik gikk det også med postdistribusjon.  Plutselig fant man ut at her måtte flere aktører slippe til, distribusjon av post skulle ikke lenger være Postens domene. 

Hva har så dette endt opp med? Jo, flere aktører er kommet på banen, vi stiller bare krav om pris, og glemmer at postsendingene skal frem.  Nå er det flere biler på veiene som befrakter post.  De kjører «side om side». Nå er det ikke lenger krav om at vi skal få postsendingene levert hjemme eller på lokalt poststed.

Vi som bor i distrikts-Norge er vel kanskje mer avhengig av nett- og postordrehandel enn de som bor i sentrale strøk?  Det var lettvint å handle fra nett og postordrekataloger, når vi fikk varene levert på hjemstedet. Og vi slapp å drasse på varer, som vi måtte ta med på både buss og båt.  For ikke å snakke om at man slapp å gå og bære på varene til buss/båtavgang.

Nå er det ikke lenger bare matvarer og andre nødvendige varer vi skal bære på, men også pakker som er bestilt på nett-og postordre.  For det er slett ikke slik at vi lenger får varene bringt hjem.

Jeg kan ta utgangspunkt i mitt bosted, Hakkstabben, Seiland i Altafjord.  Vi har landposttjeneste her, og en god del postpakker distribueres også hit.  Men, så er nå Post Nor kommet «på banen».  Vi bestiller varer, men får beskjed om at varene kan hentes på Bunnpris i Rypefjord.  Ja, for oss medfører det en dags reise, først med båt til fastlandet, så bil over Sennaland, forbi Kvalsund og så til Rypefjord. Alternativt kan vi ta hurtigbåt til Hammerfest(båtbytte på Storekorsnes), så drosje fra Hammerfest til Rypefjord. Etter hvert ser det ut til at vi kan få velge å hente varene på ulike steder i Alta.  Da må vi også ha en dag fri fra arbeid for å komme oss til fastlandet. Båt herfra kl 07.00 om morgenen og hjemme igjen kl. 18.00.

Posten har etter hvert også måttet konkurrere om kundene, for at de som leverer varene skal spare penger. Det er ikke alle postpakker vi får sendt til lokal distribusjon, men må hente på «Post i butikk».  For oss er det nærmeste i Kvalfjord på Stjernøya. (Dette er en annen øy enn der vi bor). Det betyr avreise hjemmefra kl. 07.00 via Storekorsnes, til Kvalfjord, rundt 08.30. Butikken der åpner kl. 10.00 (ventetiden blir lang). Så er det retur kl. 14.30 (butikken stenger kl 14.00) om vi har noen som kan kjøre/hente oss på Altneset, ellers må vi vente til kl. 16.30, og er hjemme igjen kl. 17.00.  Det blir lange dager for å hente postpakker. Nå er velviljen på post i Butikk i Kvalfjord er stor, for vi kan få postsendingen levert tilbake hit, etter avtale, men da er det gjerne gått både en og to dager ekstra, med både telefonering og ofte betaling på nett.

Dette gjelder ikke bare oss som bor på Hakkstabben, men mange, mange steder i landet. Dette gjelder særlig Post Nordpakker. Jeg ser stadig vekk at folk annonserer på sosiale medier at de kan ta med pakker for bekjente når de likevel kjører fra Øksfjord til Burfjord. Eller om noen skal fra Kvalsund til Skaidi, og kan ta med pakke fra Skaidi.

Nå jobbes det for at vi skal få distribuert post bare tre ganger i uka. Dette fordi postmengden er redusert. Det er jo ikke så rart, når det er mange ulike distributører, som kjører postsendingene inn til sentraler, og vi må hente postsendingene selv. Hva er dette for noe?

Det er ikke vi som kunder som kan velge hvem som skal befrakte sendingene, det er det leverandøren av varen som gjør. Vi kan heller ikke hos alle leverandører velge om vi vil betale ekstra for å få varen sendt hjem.  Jeg er nesten sikker på at alle ville benyttet en slik ordning, i stedet for å reise land og strand rundt for å hente varesendingene.

Vi skulle tru at vi er i 2018, og at verden går fremover.

Hakkstabben, 2.12.2018

Merete Holmgren Bergly