– Høyre tar ansvar for skolene

– De svakeste elevene blir taperne, skriver Kristen Albert Ellingsen.

SVARER: Høyres Kristen Albert Ellingsen.  Foto: Bjørn Hildonen

Meninger

I et leserinnlegg i altaposten.no den 29.11.18 kommer Ulf T. Ballo (Finnmark Arbeiderparti, FAP) med en rekke påstander og synspunkter på Høyres skolepolitikk. 

Innlegget har tittelen «Høyre svikter fylkes videregående skoler». Innlegget starter med at Ballo mener det må reageres når undertegnede i et tidligere intervju med Altaposten beskriver skolestruktur i Finnmark som lite bærekraftig (eller som «pill rotten»). Videre mener Ballo at man må lete lenge etter et så misvisende utsagn.

Etter denne kraftsalven innledningsvis hadde jeg forventet at innlegget skulle omhandle skolestrukturen, og at Ballo ville forsøke å vise at min oppfatning ikke var riktig. Ballos innlegg handlet i liten grad om skolestrukturen og innholdet i skolen. Årsaken kan selvfølgelig være flere, men jeg må få lov å mistenke Ballo og FAP for at de ikke ønsker noen diskusjon omkring de videregående skolene i fylket. 

Arbeiderpartiet har alene flertallet i Hovedutvalget for kompetanse, og det blir da merkelig at det er Høyre som er problemet og har sviktet fylkets videregående skoler. Jeg er enig med Ballo i at det er politikere som har sviktet de videregående skolene. Å gi Høyre skylden er ikke bare kreativt og urimelig, men det viser også manglende forståelse for posisjonens ansvar og den situasjonen fylket og skoler er i.

Skolepolitikk har alltid vært viktig for Høyre, og det har vi vist flere ganger ved at vi ved gjentatteanledninger har inngått kompromiss med FAP og andre, og dermed tatt ansvar i vanskelige skolesaker. Det hadde vært enklere å dyrke rollen i opposisjon. For Høyre handler skolene først og fremst om elvene, de ansatte, det faglige innholdet og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse, og dermed også vekst i Finnmark.

I en situasjon der elver og ansatte i de videregående skolene opplever store utfordringer hadde jeg derfor ventet noen innrømmelser og en mer ydmyk tilnærming fra Ballo. Innlegget er ellers lett gjenkjennelig ved at det ikke inneholder, eller inviterer, til reelle diskusjoner om politiske realiteter og prioriteringer. Innholdet er heller preget av en rekke mer eller mindre riktige beskrivelser av hva Høyre måtte mene.

Leserinnlegget til Ballo inneholder ingen beskrivelse av politiske løsninger, nye veivalg eller prioriteringer for å bedre det videregående skoletilbudet. Riktignok beskriver Ballo noen forhold som FAP har støttet. Det er verd å merke seg at resultatet av det Ballo beskriver og som FAP har gått inn for betyr at alt skal være som det er, ingen endringer vil komme. Alt er perfekt. Humla skal fortsatt bare suse. Det skapes et inntrykk av at store endinger i elevgrunnlaget, utvikling og økt tilgang til ny undervisningsteknologi, et arbeidsliv i stadig endring, er forhold Finnmark Arbeiderparti ikke ser, eller ønsker å forholde seg til. Strukturer og skoletilbudet skal derfor beholdes slik det er i dag, uten at det synes som om de utfordringene elevene, lærerne og skoleledelsen står overfor blir tatt tilstrekkelig på alvor.

Konsekvensen av Ballos og posisjonens unnfallenhet i skolepolitikk har vi sett utvikle seg lenge. Det er de ansatte og ledelsen ved den enkelte videregående skole som må løse de utfordringene posisjonen ikke evner, eller ønsker å forholde seg til. En foreldet skolestruktur er blitt viktigere enn elvene, lærerne og det faglige innholdet i skolen. Resultatet er ifølge et leserbrev fra sentrale tillitsvalgte ved Alta videregående skole (se Altaposten 18. sept. 2018), en videregående skole med store underskudd som ikke blir dekket inne av Finnmark Fylke. Resultatet er et sterkt redusert faglig innhold ved at valgfag legges ned, vikarlærere som ikke settes inn ved sykdom, språkreiser er avviklet, minoritetsspråklige elver får ikke et tilstrekkelig tilbud, læremidler blir ikke kjøpt inn, velferdstilbud blir avskaffet og utflukter blir begrenses. Alle forhold vi burde prioritert når vi vet at skolene i Finnmark ligger helt lavest når det gjelder antall elever som gjennomfører videregående opplæring. Taperne av svak økonomisk styring og manglende evne til å prioritere, er de minst motiverte elvene, de som føler at skolen ikke er spesielt tilrettelagt for dem, elever som trenger økt motivasjon gjennom litt større valgfrihet (valgfag), språkreiser, styrket minoritetstilbud, og litt mer tilrettelagt undervisning og litt tettere oppfølging. Det er dette som er realitetene og det vi burde diskutere.

De videregående skolene er viktig for Høyre, og vi har ved to anledninger i perioden gått sammen med posisjonen om to ulike skolepolitiske kompromiss (ett i juni 2016 og ett i oktober 2017). Av flere forhold inneholdt det siste en formulering om behovet for modernisering av det videregående skoletilbudet, noe som vi tolket som en erkjennelse av at skolestrukturen oppleves som foreldet og må tilpasses en ny virkelighet. Videre fra det samme enstemmige kompromisset (oktober 2017); «FFK fortsetter arbeidet mot sammenslåing av videregående skoler, etter modell gjort i nord Gudbrandsdalen». Intensjonen var å fortsatt opprettholde en desentralisert skolestruktur. Hadde ikke representantene fra Arbeiderpartiet myndigheter til å inngå slike kompromiss, slik jeg tolker Ballo at de ikke hadde, burde vi i ettertid blitt orientert om det. Ballos uttalelser om Høyres «sprikende uttalelser» og at det på grunn av disse er skapt utrygghet i skolen, kan jeg derfor ikke ta alvorlig.

Den økonomiske situasjonen på fylket er alarmerende, låneopptaket er rekordstore, og vi er svært sårbare for selv små rentejusteringer. En stadig større del av de fremtidige inntektene som skulle vært benyttet til tjenesteproduksjon innen videregående opplæring, samferdsel, tannhelse og andre oppgaver vi er pålagt å ivareta, vil dermed bli bundet opp i fremtidige renter og avdrag. Faglige advarsler og råd, både fra administrasjonen og andre, er ikke blitt tatt hensyn til.  Konsekvensene ser vi. Det er tjenestetilbudet, de svakeste elvene og det faglige innholdet i skolen som blir rammet. Å ikke foreta seg noe som politiker er ikke det som skaper trygghet og forutsigbarhet.

Kristen Albert Ellingsen (H)

Fylkestingsrepresentant