Omstillingsprosjektet – nye måter å løse tjenester

Opplæringssjef Margunn Blix i Finnmark fylkeskommune tar til motmæle om skolebibliotekene.

Illustrasjonsfoto  Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Meninger

Den senere tid har det vært en del oppmerksomhet rundt omstillingsprosjektet for skolebibliotekordninga i Finnmark. Dette er fullt forståelig. Finnmark fylkeskommune er midt oppe i en krevende omstillingsfase som kan skape usikkerhet. Derfor har også dialog og involvering underveis vært viktig.

Opplæringssjef Margunn Blix i Finnmark fylkeskommune.  Foto: Maria Borch Mietinen

Først, litt om bakgrunnen: Fylkestinget vedtok i 2016 å iverksette et større omstillingsarbeid i Finnmark fylkeskommune. Vi bruker i dag over 600 millioner kroner på videregående opplæring i Finnmark. I arbeidet som nå pågår er hovedmålsettinga å kutte 11,5 millioner kr innenfor drift av de åtte fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark.

For å oppnå denne besparelsen samtidig som det ikke skal gå vesentlig ut over tjenestene som leveres til elever og pedagogisk personale må fylkeskommunen tenke nytt. Hvilke oppgaver må vi løse, og hvordan skal vi løse dem? Ideelt sett skal det leveres bedre kvalitet for mindre penger. På bakgrunn av prosesser med stor grad av involvering av ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste har arbeidsgiver så langt lagt fram forslag innenfor flere områder:


Skolebibliotekene foreslått nedlagt

Bibliotekarer på videregående skal erstattes med chat og digitale kurs. Det skaper kraftige reaksjoner.

 

Gode skolebibliotek øker elevenes læring

– Alle elever har rett til et skolebibliotek, også elevene i videregående opplæring i Finnmark, skriver Marit Hopland..

 

– Nei til rasering av skolebibliotekene

– Det er en risiko for at det går ut over viktige tilbud.

 

Skolebibliotek

Det opprettes en ny og innovativ modell for levering av skolebibliotektjenester. Ny teknologi tas i bruk for å levere digitale tjenester til brukerne. Elever og pedagogisk personale skal fortsatt motta forsvarlige skolebibliotektjenester innenfor rammen av opplæringsloven.

Bibliotekrommene vil være selvbetjente, og skolebibliotektjenestene leveres gjennom en bestiller/utførermodell der Opplæringsavdelinga er bestiller og ansvarlig for at de videregående skolene får de tjenester de har behov for, og Fylkesbiblioteket er utfører.

To stillinger lokaliseres til Nordkapp videregående skole og én stilling til Vadsø videregående skole. Beregnet besparelse ved modellen sammenlignet med dagens organisering er 2,4 millioner kr.

Støttefunksjonene

Støttefunksjonene arkiv, budsjett og økonomistyring, HR, innkjøp, IT, regnskap.

Det legges opp til størst mulig grad av spesialisering når det gjelder oppgaveutførelse. Innenfor fagområdene innkjøp, arkiv, lønnsregistreringer, sentralbord og håndtering av reiseregninger får én eller to skoler hovedansvar. Beregnet besparelse ved modellen sammenlignet med dagens organisering er 3,46 millioner kr.

Renhold

Gjennom innføring av renholdsprogramvare basert på en nordisk standard for renhold (NS-INSTA 800) skal det utarbeides renholdsplaner for de videregående skolene og sentraladministrasjonen. Dette vil danne grunnlag for en vurdering av behovet for renholdskvalitet og renholdspersonell i organisasjonen. NS-INSTA 800 vil gi mest mulig standardisering av renholdet. Beregnet besparelse ved innføring av renholdsprogramvare er 2 – 4 millioner kr.

Totalt sett vil innføring av tiltakene over medføre 7,8 – 10 millioner kr i besparelser for Finnmark fylkeskommune. Innenfor alle nevnte områder legges det opp til en desentralisert struktur hvor de ansatte som utfører oppgavene plasseres på skolene. Ingen ansatte overføres fysisk til Fylkeshuset i Vadsø. Forslagene skal drøftes med hovedtillitsvalgte 5.12. Arbeidsgiver vil deretter ta endelig beslutning.

I tillegg til omstillingsprosjektets innsparingskrav på 11,5 millioner kr er det i økonomiplanen foreslått kutt på 23,5 millioner kr i 2019 innenfor videregående opplæring.


Margunn Blix, opplæringssjef, Finnmark fylkeskommune