Den vesle bygda som glemte å si fra på forhånd...

– Vi rekker julehandelen, men må ikke glemme å gi beskjed, skriver Bente Samuelsen.

NY KAI: Altneset på Seiland  Foto: Ole J. Pettersen, Finnmark fylkeskommune

Bente Samuelsen  Foto: Privat

Meninger

Langt ute i Altafjorden lå det ei lita bygd for seg sjøl.  Folk som bodde der, var akkurat slik som andre folk i andre bygder. Noen var store, noen var små. Noen var flinke, og noen var late. Noen likte taco bedre enn sushi, og noen likte sushi bedre enn taco. Så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting, var de helt like alle sammen:

De var så fæle til å glemme. Og da glemte de de merkeligste ting, alle på en gang!

En gang glemte de at kommunen hadde lagt ned bygdeskolen. De sendte barna til den stengte skolen, hvor det ikke var noen lærere lengre. «Merkelig så lite barna lærer nå til dags,» sa de når ungene kom hjem fra skolen. En annen gang glemte de at kommunen hadde slukket de fleste gatelysene. Det var seint på høsten, og når de gikk kveldsturene sine, så de ingen ting. De kolliderte med hverandre. De havnet i fjæra, og noen holdt til og med på å gå utenfor kaia.

«Merkelig at vi ikke ser hverandre,» sa de når de kolliderte.

Men verst var det den gangen de glemte at de måtte gi beskjed på forhånd når de ønsket å reise med hurtigbåten! Det var i midten av desember 2017. Innbyggerne som skulle reise på julehandel, stod på kaia og så at hurtigbåten gikk rett forbi. Det samme skjedde hver onsdag, fredag og søndag: Innbyggerne gikk ned på kaia for å reise med hurtigbåten, men den passerte bare ute i leia. «Du verdens rike, så travelt den hadde det,» sa de til hverandre.

Hver gang de ventet på båten, pratet de med alle de koselige mennene som snekret og støypte på den nye fergelemmen. Det var både trøndere, svensker og vestlendinger der, så innbyggerne syntes at «den store verden» var kommet til dem. Men hurtigbåten kom ikke.

Da juni 2018 nærmet seg slutten, forsvant plutselig de koselige bygningsarbeiderne. Kaia var ferdig. Men hurtigbåten kom fortsatt ikke. Det ble august 2018. Kaia var fortsatt ferdig, og hurtigbåten kom fortsatt ikke. Innbyggerne i den vesle bygda langt ute i Altafjorden undret seg på hvorfor de ikke fikk reise med sin kjære hurtigbåt.

Så nærmet oktober 2018 seg slutten. I ei lita stue, lengst borte fra kaia, satt ei lita jente og så på TV. Hun var bare fem år. Til vanlig pleide hun å se Fantorangen på NRK super, men nå satt hun bare og tenkte, og svitsjet fra kanal til kanal.

«Det er noe vi har glemt nå igjen,» sa den vesle jenta til seg selv, i det Lottodama på NRK ringte til en lykkelige Jokervinner.

«Det er noe med en telefon,» tenkte jenta.

Og så husket den vesle jenta det: Vi har glemt at vi må gi beskjed på forhånd når vi ønsker å reise med hurtigbåten! Heldigvis hadde både mammaen og pappaen hennes glemt mobilene sine på stua, glemsk som de jo var. Den vesle jenta brukte pappaens mobil til å ta et bilde av mammaens mobil. Så sende hun en Snap til alle i den vesle bygda. Da innbyggerne så bildet av telefonen, skjønte de også hva bygda hadde glemt i 10,5 måned.

Alle innbyggerne fikk det travelt med å ringe. De ville straks reise med hurtigbåten, og det var bare noen få minutter til den skulle være der. Så sprang de av gårde. Noen glemte pengeboka si, andre glemte å låse ytterdøra. Noen sprang i bare tøflene, mens andre glemte å sette inn gebisset.

Og akkurat da alle innbyggerne var kommet ned på kaia, kom hurtigbåten! Og så ble det atter en gang julehandel for innbyggerne i den vesle bygda langt ute i Altafjorden.

Ja, kjære samferdselssjef. Det var kanskje et slik hendelsesforløp du så for deg, da du avsluttet innlegget ditt i Altaposten fredag 9.november med:  «Noen frustrerte reisende har spurt om hvorfor hurtigbåten ikke går til Altneset. Jeg minner derfor om at Altneset, i likhet med mange andre kaier i Finnmark, anløpes på signal. De som ønsker å ta hurtigbåten derfra må altså si i fra på forhånd»

Men slik var det jo ikke. Det vet vi, og det vet du. I anleggsperioden var Altneset uten hurtigbåtanløp, og reisende måtte skifte båt i Kvalfjord. Det vet vi, og det vet du. Slik var det også i hele fire måneder etter at kaia stod ferdig. Det vet vi, og det vet du. Hvorfor var det slik? Det vet ikke vi, men …..

…uansett.

Hurtigbåten er tilbake på Altneset, og vi rekker julehandelen, så fremt vi ikke glemmer å gi beskjed på forhånd når vi ønsker å reise med hurtigbåten! God førjulstid, kjære samferdselssjef!

Bente Samuelsen

Sterkt inspirert, motivert og provosert av

samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi