Naturens nei til Alta-merdene

OPPGJØR: Fiskeriminister Harald Tom Nesvik lovte også på Torskekonferansen i Tromsø 18. oktober et kraftig oppgjør med kriminaliteten i fiskerinæringa.  Foto: John Gustavsen

Meninger

Med funnene av olje og gass ble det kollektive Norge mye rikere. Med etableringen av lakseoppdrett er et fåtall blitt styrtrike mens kystfolket sitter igjen med judaspenger og forsøpla farvann.

Den svenske dokumentarfilmskaperen Mikael Frödin må 2/11 møte i Alta tingrett. Han har tatt foto av Grieg Seafoods anlegg i fjorden, og dermed brutt § 18 i forskriftene for akvakultur. Han får forelagt ei bot på 10.000 kroner for å ha vært innenfor sonen på 20 m. Frödin mener det er journalisters plikt å dokumentere overgrep på naturen. Men Grieg Seafoods samfunnsansvarlige i Finnmark, Roger Pedersen, sier til NRK at «vi ikke kan ha det slik at folk tar seg til rette i fjordene våre».

Frödin som er prisbelønnet for dokumentarfilmen «I storlaksens rike», svarer med at folk ikke vil spise fisken etter å ha sett bildene. Den prisbelønnede dokumentaristen som har sett endringer i Altavassdraget etter 25 år som laksefisker, vil vise verden laks som er skadd, sannsynlig av lus, og rammet etter stanging på veggene i merdene, muligens kamp med annen laks. Opinionen bør følge prosessen og hvorvidt Frödin blir puttet i fengsel for ikke å akseptere boten. Mye tyder på at vi får se lusas ødeleggelse av laksen.

PIGGVAR: Stolt Sea Farm i Lira, Galicia er landsbasert og produserer piggvar.  Foto: John Gustavsen

Lakselusa (Lepeophteirus salmonis) er en parasitt som snylter på slimet, huden og blodet til fisken. Da det ble funnet 318 lus på en laks i Boknafjorden, våknet folk etter en reportasje i Haugesunds avis 1/10. Men Grieg Seafood og Bremnes Seashore som er oppdrettsselskap i området, sa seg overrasket. De hevder å ha god kontroll på lusesituasjonen i Rogaland.

Oppdrettsnæringa er med Stortingets applaus på offensiven, nå mot nord. Femdobling av produksjonen innen 2050. Det stod over 419 millioner laks presset sammen i 628 anlegg med 3755 merder langs kysten i 2017,(Havforskningsinstituttets Risikorapport 2018). Men det er også tett med lobbyister fra oppdrettsaktørene på Stortinget.

Mange av disse er høyere gasjert enn stortingsrepresentantene. Kystbefolkninga – inklusive kystfiskerne – har ikke råd til å sende mange påvirkningsagenter til Stortinget. Fjordfiskere er utsatt for indirekte eller strukturell vold; en næring kan presse ut og ødelegge for andre. Strukturell vold kan utløse direkte vold; husk Trollfjordslaget 1890 og Mehamnopprøret 1903.

Mens lakselusa snylter på fisken, snylter oppdrettere på lokalbefolkningas livsgrunnlag. Francisco ("Cisco") F. Naval er en av de fremste poetene og prosaistene i Nord-Spania. I Santigo de Compostela fortalte han i mai om kystfolkets fortvilte kamp for å bevare ressursene. I den vesle boka Nueva York. Cielo y Manzana (NY. Himmel og eple) går han inn på hvordan Wall Streets ideologi forplanter seg internasjonalt. Wall Street er «finanssenteret hvor skjebnen til millioner av mennesker blir avgjort, til fordel for disse som er blitt avhengige av penger, suksess og makt(...)» Her er volden symbolisert ved hjelp av hvite skjorter og suksess mens fattigfolks skjebne kan skrives med blod.

Hvordan skal vi så hindre at kystene fra Kapp Finisterre til Nordkapp blir ytterligere rasert? Journalister og forfattere må se sin plikt og ikke la seg forføre eller skremme. Skribenter og filmfolk i Nord-Spania debatterer og forsvarer fiskerikulturen. Innsatsen til kvinnene som har blitt usynliggjort i hundrevis av år, blir framhevet. Arbeidsløshet og fattigdom følger i sporene fra Wall Street. Det norske selskapet Stolt Sea Farm har et svært ladbasert oppdrettsanlegg for piggvar i Carnota i Galicia, mellom fiskelandsbyene Granxa de Lira og Muros. Opinionen har vært på vakt. Selskapet og myndighetene kan derfor bedre ta kontroll med skadelige utslipp.

UTSATT: Forfatteren Francisco Naval i Santiago de Compostela forteller at journalister, forfattere og filmskapere i Nord-Spania avdekker hvordan fiskeriene er utsatt i regionen.  Foto: John Gustavsen

Arve Johnsen (f. 1934) kom i 2008 med boka Norges evige rikdom. Oljen, gassen og petrokronene (Aschehoug forlag). Da Philips i 1969 fant Ekofiskfeltet, ble dette starten på en fantastisk teknisk og økonomisk utvikling. Johnsen ble første direktør (1972-1988) i det nyopprettede Statoil. Politikerne fra Ap ble tidlig klare over nødvendigheten av statlig styring, både av hensyn til den felles økonomien og faren for miljøødeleggelser. Naturressursene måtte komme "hele samfunnet til gode", og på s. 51-52 redegjør han for ti tema som ikke minst Rolf Hellem (f. 1923) hadde arbeidet hardt for. Hellem har som gjest hos aksjonen Lo-Ve-Se, gjort rede for hvorfor fellesskapet bør ta kommandoen og ikke overlate den til oljenæringa alene.

Tidsskriftet Kapital kommer årlig ut med en liste over de 400 rikeste i Norge. 308 av disse er nå milliardærer, d.v.s. at de forvalter penger, aksjer og eiendom til en verdi av mer enn en milliard kroner. De 400 rikeste hadde en samlet formue på 1 349 milliarder kroner for 2018, mer enn Regjeringens statsbudsjett (1325 mrd. kr.), nesten 1/6 av oljefondet. Den totale formuen til de som driver innen sjømat, det meste fra lakseoppdrett, var på 119 mrd. kroner. Rederkongene blir nå slått av oppdrettsbaronene som de rikeste.

I et debattprogram på NRK 7. oktober kunne direktør Geir-Ove Ystmark uten å bli arrestert fortelle oss at Havbruksfondet for i år har bidratt med over tre milliarder kroner til kommunene. Da fiskeriminister Harald Tom Nesvik la fram tallene, utgjorde bidraget til kommunene 2,362 mrd. kroner. På Kapitals liste er det 13 nykommere fra oppdrettsnæringa med en samlet formue på 13,1 mrd. kroner. Den største - Olav Svendsen (60) - står alene for nesten like mye som det kommunene fikk fra Havbruksfondet, 2,1 mrd. kroner. Gustav Witzøe (65) som kontrollerer verdiene i Salmar, økte sin formue fra 18,5 til 29,0 mrd. kroner, over 60 pst. på ett år (Kapital 16/2018). Hans sønn Gustav Magnar (25) ble i 2016 skatteliknet for over 11 000 millioner kroner.

Styreleder Ole-Erik Lerøy i Marine Harvest, formue 950 millioner kroner, gir i Bergens Tidende 15/9 "oppdretterne skylden for dårlig rykte" og det som kan oppfattes som alt annet enn klasse- og miljøvennlig: "Lakselus, rømming og skyhøy dødelighet i merdene går både ut over lønnsomheten og renoméet til oppdretterne."

Fiskeriministeren som på Torskekonferansen 18/10 spøkte med sine strategiske 194/120, varslet igjen oppgjør med fiskerikriminaliteten. Han skaper forventning, ja håp. Det handler også om miljøkriminalitet. Han bør se Frödins film neste år.

Pave Frans (81) har i sin encyklika av 2015, Laudato si' (it. «Lovet være (du)»), presentert et økologisk manifest og denne advarsel: Fortsetter vi å ødelegge naturen, vil den til slutt ødelegge oss.

Av John Gustavsen

Frilansjournalist