Viser forskningen at store skoler gir best kvalitet?

– Læringsmiljøet er langt viktigere enn om skolene har 600 i stedefor 300 elever, skriver Helge Chr. Pedersen.

– Læringsmiljøet langt viktigere skolestørrelsen, skriver Helge Chr. Pedersen. (Illustrasjonsfoto)  Foto: Hanne Larsen

Meninger

Alta kommunestyre skal vedta framtidas skolestruktur i disse dager. Debatten dreier seg om å enten vedta en ny storskole der Komsa og Bossekop skoler slås sammen, eller å beholde eksisterende struktur der en ruster opp både Komsa og Bossekop skoler til dagens standard.

Posisjonspartiene AP og SV jobber for å slå sammen disse to skolene. Dette begrunner de blant annet med at forskning skal vise at store skoler gir bedre kvalitet enn små skoler. Denne antakelsen har de hentet fra WSP-rapporten som kommunen bestilte som grunnlag for det politiske arbeidet med ny og bedre skole i Alta kommune.

Jeg vil i det følgende kommentere to sider ved de to partienes standpunkt. For det første: Hvis det er sånn at store skoler er best kan en jo spørre seg om hvorfor posisjonspartiene da bare vil slå sammen de to nevnte skolene og ikke gjennomføre en lik struktur med store skoler i hele Alta?

I tråd med WSPs antakelse burde vel AP og SV gå inn for å slå sammen skoler i hele Alta slik at en fikk jevnstore enheter på 600-700 elever og dermed et likeverdig skoletilbud til alle ungene i Alta? Hvis antakelsen om at store skoler gir best skole vil det jo være dypt urettferdig overfor elevene i resten av Alta om de må fortsette å gå i mindre «B-pregede» skoler, mens elevene på den nye sammenslåtte Komsa/Bossekop får gå på en «A-skole».

Heldigvis for AP og SV har de ikke rett i sin antakelse om en klar sammenheng mellom sttørrelse og kvalitet. Dette bringer meg over til den andre siden ved standpunktet til AP/SV: Det faglige grunnlaget for å hevde at en stor skole med 600 elever gir bedre skole enn å oppdatere de to eksisterende skolene på rundt 300 elever, er nemlig svært tynt.

Forskning viser ikke at skoler på 600 elever er bedre enn skoler på 300 elever. Amerikansk forskning indikerer at store skoler i en amerikansk kontekst gir bedre resultater enn små skoler, men det er da viktig å ha to ting i mente. For det første at små skoler i disse undersøkelsene er skoler med opptil 300 elever og at store skoler har minimum 1.500 elever og gjerne opp til flere tusen elever. For det andre er undersøkelsene stort sett gjort på ungdomstrinnet og videregående skole. Altså dreier disse undersøkelsene seg om helt andre skoletyper enn vi har i Alta.

Det er sparsomt med relevante norske undersøkelser om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. Det er gjort noen enkeltstående nærstudier som viser en sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Undersøkelsene sammenligner imidlertid ofte små fådelte bygdeskoler med 30-40 elever kontra skoler på størrelse med Komsa og Bossekop. Disse undersøkelsene viser at de små bygdeskolene skårer signifikant bedre på elevenes trygghet enn de store skolene, men noe dårligere på skoleresultater. Videre viser de at de små bygdeskolene spiller viktige roller i sine lokalsamfunn. Men hverken Bossekop eller Komsa er små fådelte bygdeskoler, de er i en norsk sammeheng normalt store skoler – altså på størrelse med dem som skårer bra på faglige parameter, men mindre bra på trygghetsfølelse hos elevene.

Så hva bør politikerene gjøre for å skape en god skole? Forskningen er tydelig på at et godt læringsmiljø er avkjørende for kvaliteten på skolene. Læringsmiljøet er igjen avhengig av flere forhold. De ytre forutsetningene rundt skolen må være gode. Det betyr at kommunen må ha en tydelig organisering av virksomheten. Dette sikres for ekesempel ved at en lander en enhetlig skolestruktur som er forutsigbar flere tiår fram i tid.

Ved å vedta en todelt struktur med en blanding av en sentrumsnær storskole og flere mellomstore nærmiljøskoler vil en trolig ikke oppnå denne forutsigbarheten, og den offentlige støyen rundt skolene i Alta vil fortsette å prege skolelederne, lærerne og elevene i deres arbeid.

Videre må kommunen satse ressurser på skolen i form av økonomiske midler, egnede ute- og innearealer og kompetanse. I tillegg til disse ytre rammevilkårene må læringsarbeidet, det som skjer innad på skolen, være godt. God klasseromsledelse, gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom elevene, god kultur for læring, gode forbindelser mellom skole og hjem og god ledelse og organisering ved den enkelte skole utgjør viktige elementer i dette læringsarbeidet.

Kort sagt må kommunen legge til rette slik at kompetente skoleledere og lærere kan ivaretar det komplekse samspillet mellom de faglige og sosiale prosessene som foregår i klasserommet og i friminuttene. Ivaretar kommunen disse ytre og indre faktorene på en god måte vil en langt på vei ha lyktes i å skape et godt læringsmiljø, et læringsmiljø som gjør skolen i stand til å skape faglig og sosialt kompentente samfunnsborgere som Alta har bruk for i framtiden.

Læringsmiljøet er altså langt viktigere for kvaliteten i skolen enn om skolene har 600 i stedefor 300 elever.


Helge Chr. Pedersen

Lærerutdanningene, UiT Norges arktiske universitet