– Vi trenger å få registrert bjørnene som er i fylket

– Vi har store mørketall.

HJELP OSS: Grete-Liv Olaussen ber folk melde inn om bjørneobservasjoner i fylket.  Foto: Arkiv

Meninger

Forvaltningen av bjørn i Norge er basert på at hvert enkelt individ må telles hvert eneste år. Måten den telles på er via DNA. Da gjerne via hårprøver eller møkk. Utfordringen med den norske modellen er at hvis du ikke telles så eksisterer du ikke. I alle fall ikke det året.

I Finnmark finnes de fleste bjørnene i enten Pasvikområdet eller indre deler av Karasjok og Kautokeino kommune. Fordelen med bjørn i disse områdene er at de gjør lite skade der. Som oftest går de i hi før reinen kommer inn til vinterbeite og de kommer normalt ut av dvale etter at reinen er startet til sommerbeite.

Utfordringen med bjørn i Finnmark er når de begynner å trekke ut av disse primærområdene. Straks de kommer nærmere kysten så kommer de inn i kalvings områder til reindrifta der enkelte bjørner kan gjøre svært stor skade. Enda litt lengre mot kysten kommer områder der sauen er på beite. Bjørn og sau går svært dårlig overens. Det finnes ikke en sau som klarer å springe i fra bjørn. Og når bjørnen kan, så hamstrer den. Da slår den sau for fote og spiser kun de mest fettrike delene på sauen, før den går videre for å slå den neste. Da blir det blodbad, slik vi ser år om annet i Finnmark og for øyeblikket så skjer dette i både Nord- og Sør Trøndelag og i Indre Troms.

Finnmarksbonden kan leve med rovdyrforliket i Stortinget. Men da forventer vi at man også har et system som fanger opp og avdekker alle ynglinger og individer av rovdyr i vår fauna, og at man får tatt ut overskuddet. Dessverre så lykkes man ikke med dette i Finnmark og grunnen er enkel. Vi er et stort fylke, med lite folk, store uberørte naturområder og mye vær. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å finne DNA etter alle våre store rovdyr hvert eneste år. På bjørn gjør dette seg utslag i at vi har store mørketall på hvor mange bjørner som er i Karasjok og Kautokeino kommune og her trenger vi hjelp!

Hvis det ikke registreres DNA etter en bjørn det ene året så eksisterer den heller ikke det året. Hvis ikke nok bjørner blir registrert så får man heller ikke lisenskvoter på bjørn. Konsekvensen er at bjørnebestanden i fylket blir større og forflytter seg til stadig nye områder. Det gjør at i Valjokka som ligger sør for Karasjok opplever vi en etablering av bjørnestamme. Dette området er i rimelig nærhet av både kalvings områder for rein og sauebeiter. Faren for konflikt med beitenæringene er dermed svært stor.

Vi trenger å få registrert bjørnene som er i fylket. Kun slik vil vi få lisenskvoter på bjørn. Disse kvotene vil sikre at vi får tatt ut bjørn i randsonene til dagens bjørneområder. Slik vil vi forebygge og redusere konfliktnivået mellom bjørn og øvrige brukere av vårt fylke. Så bærplukkere, rype- og elgjegere, fiskere, og andre. Ta med deg rene plastposer på tur og kommer du over møkk eller hår fra bjørn eller andre rovdyr så plukk det med deg og overlever prøven til lokal SNO kontakt.

Takk for hjelpen.