Same eller kven?

– De fleste er nok av blandet avstemning.

Jarl Hellesvik   Foto: Jarle Mjøen

Meninger

Eskild Johansen skriver i Altaposten at “Har du noen gang lurt på om du er same eller kven? Da er du ikke alene. Det lurer veldig mange unge i Nord-Norge på. Vi har derfor laget ei liste på ti punkter for å rydde vei i jungelen av oppslagsverk.”

Etnisitet er knyttet til  kulturelle særtrekk (og her er språket den viktigste markøren), ikke til avstamming. Dersom en tar utgangspunkt i avstamming, er for eksempel Kong Harald ikke norsk fordi samtlige av hans besteforeldre ikke var norske.

Det har opp igjennom tidene vært en omfattende giftemålsaktivitet over språkgrensene i Troms og Finnmark og slik er det også i dag.  Folketellingene  til SSB, på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, viser dette. For eksempel  forteller folketellingen fra 1876 at 65% av samene bosatt i  Finnmark, var gift med en ikke-same. Herav en stor andel norske.

Det skal derfor godt gjøres om en i dag finner levende personer som er bosatt i Troms eller Finnmark som kan vise til at de er bare av samisk-  eller bare av kvensk/finsk avstamming. Om så skulle være tilfelle, så er det nok ytterst få slike.

Store deler av oss som kan vise til at vi har anetavler i disse fylkene som går tilbake til 1800-tallet, er nok av blandet avstamming. Altså av   norsk - kvensk/finsk - samisk blanding eller av blandingene; bare norsk - kvensk/finsk, bare norsk - samisk eller bare samisk - kvensk/finsk.

Boka ”Folkemengdens bevegelse 1735-2014” utgitt av SSB i 2014, vier dette en god del oppmerksomhet. For eksempel så er det på side 238 i boka lagt inn en tabell som viser antallet  ”ekteskap, etnisk blandet, etter opphav. Finnmark 1876”.

I redegjørelsen som handler om folketellingen i 1930, skriver SSB blant annet at «Av de forskjellige blandingstyper er i tidsrummet 1875-1930 norsk- samene steget sterkest, nemlig fra 1762 til 5016. Norsk-kvenene er steget fra 2610 til 4589 og sam-kvenene fra 1089 til 2542. Statistikken har for øvrig alltid vist at samene i langt sterkere grad enn kvenene inngår blandede ekteskap.»

SSB sine folketellinger finner du http://www.ssb.no/a/folketellinger/ 

Disse folketellingene (med innlagte kommentarer), anbefales lest. Der finner en spennende og interessante opplysninger.

Eskil Johansen sin artikkel  har etter min mening en skjev eller virkelighetsfjern  innfallsvinkel. Artikkelen burde fokusert på i hvor stor grad vi er av blandet herkomst, ikke på om vi er av kvensk eller samisk herkomst, for det er som sagt; det er ytterst få av oss som er bare av den ene eller andre herkomsten.

Jarl Hellesvik