Uansett om vi er for eller i mot regionsammeslåing og tvangsgifte er det viktig å la tankene finne sine irrganger, det gir i de fleste tilfeller ny kunnskap – enten den er nyttig eller uvesentlig. Så er det nok lurt for politikere og oss andre – uansett partitilhørighet – å snakke med de folk vi ikke omgås med til daglig, snakke med mennesker vi vet vi er rykende uenige med – kun da kan vi få prøvd våre tanker og gi oss selv rom for kunnskapsmessig utvikling.

Statsminister Solberg og hennes regjering har tvangsgiftet Troms og Finnmark.  All ”tvang” er i utgangspunktet ulovlig – og brukes unntaksvis som nødrett. Finnmarkingene er ikke nødig. Når regjeringen og andre politiske partier utøver tvang bør vi derfor tenke grundig over hvilken retning det norske demokratiet skal utvikles i.

En av årsakene til statlig tvangsutøvelser hevdes å være at det er få innbyggere i Finnmark – som arealmessig er 5000 km2 større enn Danmark. Ifølge Statsminister Erna Solberg har Finnmark så få innbyggere at fylket ikke kan få overført noen nye statlige oppgaver hvis finnmarkingene ikke aksepterer tvangsekteskapet med Troms.

Det fikk meg til å lure på hvor få innbyggere skal til for å være mange nok?

Nordområdene vest for oss kan kanskje gi oss et svar. Canada er verdens nest største land. Landarealene er på hele 9.984.670 km2. Landet befolkes av rundt 35.100.000 innbyggere – det vil si en befolkningstetthet på 3,52 innbyggere pr. km2.

I det nord-østlige Canada ligger hjemmestyreområdet Nunavut som betyr ”vårt land.” Nunavut omfatter neste ¼, eller 25 prosent av Canadas landarealer, 2.093.190 km2. Befolkningen er i all hovedsak Inuitter (85 prosent) og canadiere (15 prosent) og teller rundt 36 000 mennesker. Nunavut har altså en befolkningstetthet på cirka 0,02 innbyggere per km2. Disse 36.000 menneskene har et Hjemmestyre som ble en realitet i 1999, da Northwest territory ble delt i to – og Nunavut ble etablert på den juridiske plattformen Nunavut Land Claims Agreement Act – som skal ivareta urbefolkningen – inuittenes rettigheter.

Det interessante er at Nunavut er seks ganger større i areal enn hele fastlands Norge. Innbyggertallet i Nunavut, 36.000 innbyggere, er med andre ord tallmessig cirka på størrelsen med befolkningen i Vest-Finnmark og i underkant av 50 prosent av alle innbyggere i hele Finnmark. Disse 36.000 mennesker bor på et areal som er i over 43 ganger større enn hele Finnmark. Jeg lurer på om Statsministeren er klar over at hovedstaden eller det administrative senter i Nunavut heter Iqualit, som er en by med 6.000 mennesker – med andre ord på størrelse med Vadsø?

Jeg har reist rundt i Nunavut og det øvrige nordlige Canada. Jeg har besøkt det enorme området med små tette relativt velfungerende samfunn – og jeg har tenkt at begrensingene statsministeren Solberg gir Finnmark er noe hun og hennes støttespillere har plantet i sine egne sinn - kanskje utløst av at de ikke snakker med andre enn de som de i utgangspunktet er enige med.

Politikere i Troms ønsker nok ikke Finnmark og finnmarkingen noe vondt, men det er vanlig høflighet å spørre bruden om hun vil gifte seg- tvang hører ikke til i vår "demokratiske" samtid. Så tenker jeg at gigantomanien vi ser utvikle seg i Norge, ikke alltid gir rom for utvikling og livsglede - og i mitt hode er «small still beautiful».

Irene Ojala

Arctic Footprints