Jeg følger debatten rundt detaljregulering av C6 med stor interesse, og forstår at meningene rundt høyhus i sentrum er mange og delte. At dette er et tema som engasjerer er et sunnhetstegn, det betyr at altaværinger bryr seg om byen sin.

Hvordan byen bygges bør imidlertid ikke styres av hastverk og et naivt ønske om merkevare. I en kronikk i Aftenposten skriver arkitekturhistoriker Ulf Grønvold om hvordan vi bygger bymiljøene våre. Et sentralt trekk i denne utviklingen er at stadig flere bygg vil være enestående og konkurrere med hverandre om å være annerledes. Sjøfronten i Oslo med Barcode i spissen er et skrekkeksempel.

Videre løfter Grønvold frem den historiske byen hvor de dagligdagse funksjonene som boligen, kontoret og butikken utgjør den alminnelige ”byveven”, mens rådhuset, universitetet, museet og kirken er momenter som står frem i kraft av sin viktighet. Dette er også bygninger som tilhører offentligheten og som er et uttrykk for fellesskapets verdier. Kort sagt handler dette om en bevissthet rundt hva man ønsker å fremheve. Kunnskapsparken er et eksempel fra vårt eget bybilde hvor dette er løst på en forbilledlig måte. Et bygg som gjennom utforming og materialvalg er godt integrert i byveven og som ”snakker” med gågata. Den skriker ikke etter oppmerksomhet, men er synlig og lesbar der den står.

Jeg har stor forståelse for at mange lar seg rive med av visjonene om et urbant sentrum, men er skeptisk til at Alta sentrum kler et tårn på 15 etasjer. Det handler ikke bare om historisk kontekst og identitet, men også om lesbarheten til sentrum og bokvalitet for de som skal leve her. Begrepet ”etasjer” sier heller ikke noe om byggets samlede høyde, og kan potensielt gi et høyere bygg enn forutsett. Som administrasjonen anbefaler bør det foreligge en overordnet, helhetlig utredning rundt høyhusbebyggelse før en beslutning om høyere sentrumsbebyggelse tas. Det handler blant annet om klimatiske faktorer som sol, skygge og vind, men også fjernvirkninger av sentrum sett fra andre deler av byen. Per nå er beslutningsgrunnlaget for tynt til å vurdere dette som positivt. Det er gode muligheter for å fortette i sentrum uten å forringe aksen mellom Nordlyskatedralen og universitetet med et klossete tårn.

Intensjonen med dette forslaget er god, og Alta trenger visjonære utbyggere. Det er de som bygger byen. Alta trenger også politikere som holder seg til vedtatte planer og som lytter til egne fagfolk. Et 15 etasjer høyt tårn vil, uavhengig av materialvalg og utforming, være et fremmedelement i bybildet i Alta sentrum. Min oppfordring til planutvalget er derfor å bygge en god by, ikke en spektakulær by.

Ole Martin Jøraholmen

Landskapsarkitekt MNLA