Som man roper i skogen får man svar sier et gammelt ordtak. Og fylkesordfører Vassvik fikk svar som ventet. Men det er for galt at fylkesordfører Vassvik bruker en misvisende folkeavstemming som grunnlag for å få stoppet et lovlig fattet stortingsvedtak.
Alle som var imot vedtaket ble gjentatte ganger oppfordret til fulltallig å avgi sin stemme, da dette var eneste mulighet til at Finnmark kunne bestå som eget fylke. Naturligvis benyttet et stort antall seg av dette. Allikevel må det være et nederlag at bare litt over 50% avga sin stemme; da kan man bare med sikkerhet si at halvparten av befolkningen er imot å slå seg sammen med Troms.
For de som var for sammenslåingen av de to fylkene, ble forsikret om at vedtaket ville bli gjennomført uansett resultatet av en folkeavstemming. Da hadde det heller ingen hensikt å avgi stemme for de som var for dette. Derfor er nok den store delen av hjemmesittere de som støtter stortingsvedtaket om et fylke bestående av Troms og Finnmark. Så virkligheten om hvor mange som er for eller imot er nok en helt annen enn den fylkesordføreren beskriver.
Det skinner vel litt igjennom at noen fylkespolitikere er mer interessert i sine egne posisjoner enn hva befolkningen er tjent med. De ønsker fortsatt å sitte som små nessekonger i Vadsø å styre sitt fylke etter eget hode. Selv om dette er blitt gjort på en særdeles dårlig måte gjennom mange år, så ønsker de ikke å legge om kursen.
Vi lever i et område med rike naturressurser, men disse har vi ikke greid å utnytte. Istedet roper vi etter statlig hjelp i alle sammenhenger, og gjør oss avhengige av alle slags særordninger. Det er ikke slik vi skal møte fremtiden. Sammen med Troms kan vi skape et fylke som kan utnytte de muligheter vi har og det er til gagn for oss alle. Og en sak skal vi ikke være redd for. Vi forblir finnmarkinger selv i et i et storfylke sammen med Troms.
Knut Thomassen