Skoler og barnehager har fått en arbeidsordre fra politikere og rådmann om at det skal tas ned 24-32 millioner av årsbudsjettet fram til 2020. Hovedsakelig skal dette tas fra skole. Hvordan skal vi så gjøre dette?

Mandag 28. mai ble det avholdt et arbeidsmøte for alle ledere i oppvekstsektoren der vil skulle komme med forslag på hvilke tiltak som kunne gjøres for å imøtekomme arbeidsordren. Majoriteten av tilbakemeldingene i møtet var at det er umulig å komme utenom skolestruktur for å klare kravet om budsjettkutt.

Det er ikke lenger mulig å bruke «ostehøvelen». Driftsbudsjettene på skolene er på et minimum, og det er ikke noe handlingsrom innenfor nåværende driftsbudsjett til nyinvesteringer eller erstatning av det vi allerede har. Så hvor kan vi ta kuttene slik at det smerter minst? Hvordan vil vi at Altaskolen skal være i framtida?

Størstedelen av våre budsjett er lønn, og vi ser at det er her eventuelle kutt må komme. Et kutt på 32 millioner tilsvarer omtrent 45 lærerstillinger fordelt på dagens 16 skoler. Er dette realistisk å få til uten at det går utover kvaliteten?

Flere av oss skoleledere har den siste tiden vært med i ulike arbeidsgrupper der vi som fagfolk skulle si noe om hva vi tenker må gjøres for å få best mulig kvalitet i fremtidens Altaskole. Det har vært skissert forslag til effektivisering og omorganisering for bedre kvalitet, men vi opplever at vi ikke lyttes til. Det er vi som kjenner hvor skoen trykker og som innehar den skolefaglige kompetanse. Er det ikke da naturlig at det vi sier blir tatt på alvor?

Vi har ikke lenger råd til å la være å si i fra! Vi kan ikke drifte slik vi gjør i dag og samtidig imøtekomme krav om budsjettkutt uten å gjøre andre grep enn å «ta litt her og der». Det er vi som må svare for elevenes læringsutbytte og kvaliteten i skolen.

Vi opplever en arbeidshverdag preget av stadig økende krav fra de som bestemmer og styrer. For oss skoleledere oppleves det nærmest umulig å levere innenfor de rammer som er i dag. Det argumenteres med at KOSTRA-tallene viser at Alta kommune bruker godt med penger pr elev og at lærertettheten er forholdsvis stor. Likevel viser karakterer og grunnskolepoeng at vi ikke har gode nok resultater og undersøkelser viser at elevene ikke har et tilfredsstillende læringsmiljø. Antallet barn som sliter med psykisk helse er økende og adferdsutfordringene blir stadig større.

Dagens Altaskole er preget av store forskjeller innad i forhold til det bygningsmessige, det fysiske læringsmiljøet og arbeidsverktøy tilpasset krav om en fremtidsrettet skole. Innføringer av nye pedagogiske retninger og ideer endrer seg raskere enn skoleanleggene, og vi sakker stadig akterut. Kravene til at vi skal levere gode læringsresultater øker. Vi skal levere en opplæring som er mer relevant og praktisk rettet, mer utfordrende og variert, og som pirrer elevenes nysgjerrighet og kreativitet slik at de i større grad opplever dybdelæring. Kan vi levere innenfor de rammefaktorer vi har i dag? Er Altaskolen klar for framtida?

Vi har ca. 2600 elever fordelt på hele 15 skoler(16 med Alta Voksenopplæringssenter). Det er en kjensgjerning at på mange av skolene er det kapasitet til flere elever enn det som er i dag.

Vi ser ikke at vi kan unngå å gjøre endringer i skolestrukturen dersom vi skal klare å imøtekomme kravet om budsjettkutt. Antallet skoler må tas ned slik at vi får en struktur tilpasset fremtiden både i forhold til størrelse og plassering. Ikke minst må vi ha skoler som gir våre elever et best mulig utgangspunkt uansett hvor i Alta kommune de bor. I sammenlignbare kommuner som for eksempel Harstad har man gjort store endringer i skolestrukturen for å få til en forsvarlig drift.

For oss skoleledere er det viktig å tenke på hele Altaskolen. Vi opplever at det er vanskelig å ivareta alle elever og drifte forsvarlig gjennom tildelte ressurser. Vi vet også at antall skolebygg- og antall elever pr skole har stor innvirkning på ressurstildelingen til de ulike skolene. Ressursknappheten som skolene opplever er i forhold til egnede lokaler og verktøy, konkreter samt hender nok i hverdagen. Færre skoler vil gi økte ressurser til gjenværende skoler samtidig som ressursene blir brukt mer hensiktsmessig og effektivt.

Færre enheter vil også gi bedre tilgang til kvalifiserte lærere og skoleledere, og være med på å styrke fagmiljøene og lederteamene. Situasjonen i dag er slik at søkere til skolelederstillinger i kommunen er få og i noen tilfeller ingen. Tilgangen til kvalifiserte lærere er per i dag liten og ved hovedutlysningene er det ikke nok kvalifiserte lærere til å dekke behovet som er i dag. Vi ser en tendens til stadig færre søkere ved hovedutlysningene. Enda verre blir det utover skoleåret da det ikke er mulig å få tak i kvalifiserte vikarer.

Fremtidens grunnskolelærerutdanning er lagt opp slik at lærerne får et smalere fagfelt. For at nyutdannede lærerne skal kunne undervise i fag de er kvalifisert i må det være i større virksomheter. Færre og større skoler vil gi mulighet til å utnytte kompetansen til den enkelte lærer på en bedre måte og også gi større og mer robuste fagmiljø. Dette er igjen med på å kvalitetssikre elevenes opplæring.

Kjære politikere! Nå må dere ta noen bevisste valg for Altaskolens fremtid! Dere må tenke mye lengere enn til neste valg! Vi skoleledere opplever en uforutsigbar arbeidshverdag og en utarming både av oss, de ansatte og ikke minst foresatte og elever. Den stadige vinglingen og beslutningsvegringen gjør at det skapes usikkerhet og utrygghet. Når skal vi få ro til å konsentrere oss om kjerneoppgaven i skolen – det å skape en best mulig skolehverdag for våre elever?

Vi vet alle at endringer kan være tungt å svelge og at det skaper motstand, men vi vet også at når en beslutning er tatt og gjennomføres går det som oftest bra og man tilpasser seg.

Skolelederne i Alta kommune