Samisk videregående skole i Kautokeino har praktisk talt presset fraværet ned fra drøyt åtte til under tre prosent på fire år, en øvelse de andre skolene og fylkespolitikerne bør merke seg med interesse.

En fraværsgrense i samspill med tett individuell oppfølging kan gi gode resultater. Fraværet må møtes med raske tiltak, for vi tror de første ukene og månedene kan være avgjørende for om man er med eller utenfor.

Grepene som er tatt ved skolen kan også representere gode ideer i kampen mot det store frafallet, såkalte dropouts, der Finnmark har vært dårligst i klassen. Riktignok har vi tidvis sett en viss bedring i tallene, men fortsatt har vi langt å gå, til tross for politisk fokus og prestisje i saken.

Kanskje litt av problemet er at saken først og fremst er politisert, uten at man har vært like flinke til å følge opp målene overfor de ti forskjellige videregående skolene i Finnmark, derav to statlige i Karasjok og Kautokeino. Skolene bør møte krav og forventninger til tilstedeværelse, og elevene må følges tett. Ikke nødvendigvis med pekefinger, men ved å bli tatt på alvor og sett fra første stund. Opplæringsloven gir noen rammer som ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor i forhold til den enkelte.

Det er krevende å få resultater, men man har lyktes i Kautokeino ved å jobbe systematisk og dedikert med tett oppfølging over flere år, der en miljøarbeider spiller en nøkkelrolle. Å bli oppringt på morgenen kan være en personifisert vekkeklokke av det ubehagelige slaget, men ved å gjøre det på denne måten får elevene en påminnelse om at det er noen som bryr seg og ser dem som er på tråden.

Å være en person man savner i klassen, er noe annet enn å gli usynlig inn i mengden. Ofte uten at noen gjør noe med det. Vi synes det er forbilledlig at rektor Ellen Inga O. Hætta og hennes stab har større ambisjoner enn som så og nekter å godta at de unge ikke tar i bruk sine evner. Vi tror også det er et poeng å gjøre oppfølgingen tverrfaglig, i den forstand at ulike profesjoner kobles på.

Vi tror videre elevene ønsker strenge og forutsigbare rammer i skolehverdagen. Faste rammer kan være nødvendig for å skape gode rutiner i skolehverdagen. Gode lærere med pedagogisk innsikt vil dernest kunne se hva som fungerer i læringsmijøet faglig og sosialt, og lete etter balansen mellom de ulike nivåene, slik at alle blir sett også i klasserommet.

Det er nemlig der det skjer, i et samspill mellom elever og lærere. Verken fravær eller frafall kan vedtas politisk, men rammebetingelsene er viktige. For eksempel antall lærerressurser i klassene og prioritering av videreutanning.