Altaværingen, tobarnsfaren og nyhetsredaktør i Altaposten, Tom Skoglund, skrev i Altaposten 28. mai om hvordan det var da han fikk hjerneslag i romjula 2017. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å lese Tom Skoglunds egne ord – slik han opplevde hendelsen i 2017 – og hvilke tanker han gjør seg i dag.
For egen regning vil jeg si. Det er veldig flott at det gikk bra med Tom - og ikke minst flott for hans to barn og kona. Det er ikke minst viktig at Tom tar seg tid til å fortelle om sine opplevelser. For Tom er ikke alene om å være takknemlig for at «det gikk bra». I jobben for akuttsykehus og fødeavdeling til Alta har vi, Postkortkvinner, hørt flere ti-talls slike beretninger – om hvor kritisk det var – og lettelsen og glede folk følte over at «det gikk bra».
Jeg har tenkt litt på ordene «det gikk bra». Er det en distriktstrøst, finnmarkstrøst, som befolkningen har vent seg til? Kanskje det er derfor helsemakta er så lemfeldig med å utvikle samt opprettholde distriktskompetansen i Finnmark? For det går jo så jævlig bra med oss her i nord. Vi står han av i storm og i stille. Vi, finnmarkinger, har vært takknemlig så lenge – for at vi har hatt leger, prest, lærere, helsesøster.
Vi har vært takknemlig for at han far overlevde forliset på havet og at ho bestemor klarte å oppdra 10 unger, selv om hun var syk. Ho Dankert Anna fra Hasvik, kvinnen som fødte 10 barn, ville ikke gifte seg på nytt, for en stefar var ingen riktig far, men også ho Dankert Anna overlevde slitet. Gurimalla kor vi har sett opp til ho Dankert Anna og hennes mange tøffe medsøstre og medbrødre i nord - som sto han av – og det gikk jo bra for dem – så koffer skulle det ikke gå bra med oss?
Vi skal selvfølgelig være glade for at det går bra når våre kjære eller vi selv opplever – og overlever – traumatiske hendelser når vi blir akutt syke. Men det er kanskje på tide at slutter og slå oss til ro med ordene «Det gikk bra». Jo, finnmarkingene er et hardført folkeslag. Finnmarkingene er så hardføre og seigliva at helsemakta, enten det er Helse Nord eller helseministeren – ikke ser ut til å bry seg i det hele tatt – for det er jo ingen krise. Bare Erna og minister Høie får roa oss ned litt, for vi er jo ikke sint så lenge – vi folkan i nord som har «stått han av» i generasjoner.
Men det er nok nu.
Irene Ojala
Arctic Footprints