Helsetilbudet nordpå har lenge vært mer preget av spetakkel, uløste konflikter og skandaler i kø enn fordragelig samarbeid. Det er trist. For ingen er tjent med det. Slett ikke pasientene. Alle bør vi ha krav på forsvarlige og sikre helsetilbud – når det haster og det står om liv. Målsettingen må da være at påliteligheten i tilbudet skal være den samme som gjelder i resten landet. Noe annet er uakseptabelt for oss som fortsatt lever og bor her oppe. Spesielt kriges det om ukloke vedtak i Helse Nord og Pasientreiser. Etter manges mening har begge altfor ofte vært til ulempe både for helsepersonell og pasienter. Oftest dreier det seg om ansvarsfraskrivelser fra så vel Finnmarkssykehuset som Helse Nord og helseministeren angående behov for tilnærmet like trygg akutthjelp som i resten av landet! Verst nå er at det ofte svikter med elementær ambulansetransport. Det gir risikabel utrygghet og tilleggsplager for pasienter med alvorlig akuttbehov for livberging. Det er lokale leger enige i.

I Finnmark startet det med spetakkel om Helse Nords beslutning om å «godkjenne» en 70 år sterkt foreldet sykehusstruktur i Vest-Finnmark – hvor det ut i mer værharde Hammerfest planlegges et nytt stort sykehus med 90 senger til 2-3 milliarder. Det plasseres merkelig nok 15 vanskelige mil vekk fra fylkets største og hurtigst voksende befolkningskonsentrasjon og vekstsenter med langt roligere værlag, bolyst og sikrere kommunikasjoner til og fra sine omgivelser vinterstid.     Ja, og på toppen av det hele skal Altaområdet avspises med kun 20 sykesenger? Et antatt utilstrekkelig sengeantall som er mindre enn det Alta hadde på 60-tallet da folketallet var det halve av nå! Det skjedde helt uten konsekvensvurdering av både nytteeffekt og tilpasning til en sterkt endret befolknings- og samfunnsstruktur. Skandalebeslutningen syntes mer basert på hensyntagen til politiske «bakroms»-vurderinger som setter arbeidsplasser i Hammerfest foran et mer anstendig tilbud til et pasientflertall som krever effektiv behandling  med minst mulig risiko innen forsvarlig bruk av tilgjengelige helsemidler.

Dernest fikk vi en opprivende og langvarig skandalepreget kamp om opprettelse av en ny PCI-avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø – hvor også Helse Nord er plassert - og råder grunnen. Fagmiljøene i Troms og Finnmark holdtes utenom. Men de gikk på faglig grunnlag mot – fordi det vil svekke - og tappe fagfolk fra - et godt fungerende hjertespesialistmiljø for oss her nord ved UNN i Tromsø. En første virkning av vedtaket var at direktør og styreleder ved UNN sa opp sine stillinger.

Usikkerhet om Finnmarkssykehusets evne til også å bygge nytt og større sykehus ute i Hammerfest - til 2-3 milliarder - ble styrket da media nå også lenge har avslørt byggeskandaler på løpende bånd ved Kirkenes nye sykehus med bl. a. forsinkelse (til nå) over et år, pinlig leie av det solgte sykehuset, sprukne betongelementer, rivning av 70 bad grunnet lekkasjer, ukjente forhold og uavklart stor budsjettoverskridelse, feil med el-installasjoner, feil med brannsikring, avgått styrerepresentant i protest osv. Men de ansvarlige i Finnmarks-sykehuset takkes, går fri og får delvis avløsning - mens pasientene og skattebetalerne blir skadelidende.  Det betyr igjen ytterligere svekket tillit både til Helse Nords styring av det hele – samt til en del fremtredende politikere – som sitter igjen med mye forspilte helsekroner og skjegg i postkassen!

Ja, og hva kan da forventes av nye skandaler når drifta ute i Hammerfest er basert på dyrt kjøp av tilreisende vikarleger og et utall av sinte pasienter fra Altaområdet?

Forholdet med Pasientreisers refusjon av pasientenes reiseutgifter føyer seg inn i den alminnelige rekke av uverdige og skammelige skandaler – særlig i grissgrendte strøk av landet – og som i høy grad også fortjener helseministerens oppmerksomhet. Det av helsedepartementet sindige og innførte regelverk, gjør at sykdomsplager forsterkes av lange og kompliserte reiseveier med mye ventetid på flere stoppesteder for å komme til og fra nærmeste sykehus – enten det er avtalt eller akutt. Det gjelder enten det er ambulansetransport pr. fly, bil eller båt. Plagene og usikkerhet for den enkelte pasient forsterkes ofte av ventetid grunnet stengte flyplasser og veier under uvær vinterstid. Da blir det ikke bedre av på toppen også å bli sint og syk av finurlige og vanskelige regler for honorering av påkrevde og nøysomme reiseutlegg!

Det som i øyeblikket likevel springer mest i øynene, er den skandalepregete svikt i Helse Nords tilbudte ambulansetjenester til befolkningen. Her har vi på indre strøk i lang tid først vært vitner til at akuttpasienter fra Alta og andre steder (med omlasting i snøfokk på Sennaland til ny ambulansebil!!) oftest må gjennom lang og farefull ferd innom Hammerfest med bil, båt eller -fly for enkel vurdering der - før det eventuelt kan bli omlasting også der til Tromsø for behandling på UNN. Forutsetning er da at det må finnes nok ledige ambulansebiler eller  –fly. En skandale vi i disse dager ettertrykkelig erfarer virkningen av – med ny ubehjelpelig og trasig ansvarsfraskrivelser fra våre heller opprådde helsemyndigheter.  Og hvor helseministeren nå i helga måtte medgi at situasjonen ville være utilfredsstillende og usikker i ennå et år!

Hvor lenge skal vi styres av dyrt innhyrte overtallige direktører og politiske taburettryttere uten rot i virkeligheten i helsevesenet? Kan hende er det alt i alt på tide at både ambulansefly, -biler og båter og de som betjener dem, alle blir en mer stabil og sikker del av vårt totale helsevesen? Det har Norge råd til!

For tiden kan det – uten å syte - virke som at mange maktglade politikere er mer opptatt av å pleie både egne posisjoner, husdyr og ville dyr – enn å bry seg med anstendig pleie av et ofte skuffet økende antall syke medmennesker i vårt ellers velstående land.

Svein Aasegg