I forrige uke kunne Altaposten fortelle om 76 år gamle Marianne Henriette Aslaksen i Alta, som fra 1. juli i år mister hjelpestønaden på 1.200 kroner i måneden. Trist for henne, selvfølgelig, men i et land med knappe ressurser skjønner vi jo at man i trange økonomiske tider er nødt til å snu på hver eneste krone og nøye vurdere hva som er viktigst, for å få budsjettene til å gå opp. Hvordan skulle vi ellers få råd til skattelettelsene til Røkke og de andre milliardærene? Stakkars skipsreder Fredriksen, for eksempel, som i årevis har vært tvunget til å leve i landflyktighet på Kypros for å slippe unna det umenneskelige skattetrykket her hjemme?

Og han er ikke alene. I august i fjor kunne vi lese den triste historien om hvordan mangemilliardæren Stein Erik Hagen og hans familie har blitt behandlet av «Sovjetstaten Norge», som han kaller det. Så vanskelig er det å være rik i Norge at han har sett seg nødt til å sende sin datter i landflyktighet til Sveits for å redde familieformuen.

Nå er heldigvis de fleste av oss ikke så rike at vi har kjent nøden på kroppen i samme grad som Rimi-Hagen; her i landet er det jo blitt helt uutholdelig å leve på grunn av skattepolitikken, har han tidligere hevdet. Men heldigvis for disse stakkars menneskene har vi for tiden en regjering og et stortingsflertall med et varmt, bankende hjerte for søkkrike skatteflyktninger, som kjemper utrettelig for å bedre deres livsvilkår. Så kanskje kan de bidra til at Hagen en dag kan få innvilget familiegjenforening med sin datter i Sveits uten at det koster skjorta, og skipsredere og andre som lever i asylmottak i skatteparadiser kan få råd til å vende hjem igjen.

Sånn sett blir jo ikke hjelpestønaden borte – egentlig snakker vi jo bare om en omfordeling av midlene…

Da må selvfølgelig alle være med og bidra. Solidaritet i praksis, med andre ord. Det må da være godt å tenke på for «folk flest», også for de drøyt elleve tusen – pensjonister og syke – som nå får muligheten til å gi litt av sin overflod til de av oss som trenger det aller mest…

Magnar Leinan

Magnar Leinan. Foto: Hanne Larsen