EN omlastingsgarasje på Skaidi koster å bygge, skal holdes varm og ren. Det koster å drifte en slik bygning. Pasienter er ingen vare. Hentaktivitet av 700 pasienter på Skaidi er en konstruert aktivitet og et konstruert behov. Syke mennesker skal slippe å bli omlastet 50 kilometer fra lokalsykehuset - og siste, men ikke minst, folk i Havøysund skal beholde sin ambulanse - noe annet er uhørt i 2018.

Det er jo egentlig, hvis vi tenker litt nøye over det, litt tullete at 50 kilometer FRA lokalsykehuset, skal det bygges en omlastingsGARASJE hvor pasienter fra Vest-Finnmark må lastes over - til en ny ambulanse. Vi lever i en høyteknologisk tidsalder - og vi løser reiser til sykehus med gammeldagse tanker.

Vi Postkortkvinner har bedt om flere ambulanser i drift - slik at vi får en sømløs reise for syke mennesker. Pasienten ligger i samme ambulanse fra Kautokeino til Hammerfest - sjåfører bytter bil. En grunn til at dette ikke lar seg gjøre er blant annet: Hver ambulanse har en fartøysjef som gjør klar ambulansen og passer på at alt er i orden. Det er selvfølgelig viktig at sikkerheten ivaretas. Men en liten digresjon:

I går reiste jeg med fly. Da SAS flyet kom til Alta parkerte det. Åpnet dørene og ut kom det rundt 100 passasjerer. Til slutt kom flyvere og flyverter ut. I løpet av noen få minutter gikk nye piloter og flyverter inn på flyet. Og vi passasjerer ble ropt opp og gikk ombord i flyet. Total tid på bakken for flyet var ca. 35 min. På denne tiden ble flyet tømt for passasjerer og bagasje - ny baggasje inn, og nye reisende skal finne setene sine.

Når jeg turte å gå ombord i et fly som fór høye i lufta med over 100 reisende... Så skulle det vel la seg gjøre - at ambulansesjåfører stoler på at en kollega på et hvilket som helst sted i Finnmark evner å klargjøre en ambulanse for ny transport - i henhold til regelverket. For hvis flyselskapene kan bytte piloter - må vel ambulansesjåførene også kunne bygge ambulansebil.

Kom an folkens –  vi har vel større ambisjoner for syke mennesker enn en omlastingsgarasje 50 kilometer fra lokalsykehuset... eller hur?

Irene Ojala