Det fine med Finnmark er at det bare bor 75.000 mennesker i fylket. Men det er også problemet. Finnmarkingene vil ikke bli sammenslått med Troms. Mens politikere fra de store partiene egentlig vil, men rir nå to hester for å ikke støte befolkningen fra seg – de posisjonerer seg for kommunevalget neste høst.

Mens finnmarkingen gjør seg klar til folkeavstemming, kjører staten og regjeringen på. Av alle partier på Stortinget er det «bare» Sp som sier NEI til fylkessammenslåing av Troms og Finnmark. Det vil si, at selv om folkeavstemming i Finnmark 14. mai viser et klart NEI til sammenslåing, må denne avgjørelsen forankres i partiene på Stortinget. Det store kardinalspørsmålet blir: Hva gjør Jonas G. Støre?

Det er et råttent egg myndighetene har tilbudt finnmarkingen. Hadde Jonas G. Støre, leder for Arbeiderpartiet, sagt: «Vi i Arbeiderpartiet vil følge folkeavstemmingen i Finnmark –  blir det NEI til sammenslåing vil vi ta saken til stortinget og stemme over forslaget på nytt.» Men Støre sier ikke de forløsende ordene – han er stille som en jeger på jakt. Hva han jakter etter, er for meg ganske uklart.

Så, mens regjeringspartiene kjører på med oppnevning av fellesnemnd –  og Monica Mæland truer med at hvis ikke Finnmark møter til samtaler, får Troms alt, så står finnmarkingen på for å gjennomføre en folkeavstemming. Utfordringen er imidlertid at Finnmark ikke er en øy i Norge, som kan trekke opp eller sette ut landgangen når det passer. Finnmarkingene bør, slik jeg ser det, ikke blande partipolitikk i folkeavstemmingen. Dette handler om folket MOT makta – nesten uansett politisk farge.

Det bor 75.000 mennesker i Finnmark. Hver mann sin stemme. Hvis vi bruker areallogikken teller stemmene i Finnmark 1,8 - det vil si 135 000 mot Troms sine 161 000. Tallenes tale viser at hvorom allting er – finnmarkingene blir i et mindretall i det sammenslåtte fylket - uansett.

Min foreløpige konklusjon er: Hvis politikere i Finnmark ikke møter til samtaler risikerer den enkelte Finnmarking å miste all innflytelse i de viktigste sakene som angår Finnmark i fremtiden. Så hva gjør man da? Mitt råd er at politikere gjør jobben sin - inn mot nemnda – mens folket, Finnmarkingen, samler seg til en tverrpolitisk strid. Da vil Finnmarkingen tvinge politikere – og ikke minst AP med Jonas G. Støre i spissen ut av «jaktskogen og inn i en ny synlig lederrolle hvor Ap viser seg fram, forhåpentligvis struttende med kunnskap, forståelse og respekt for demokratiet. Slik det ser ut for meg er lokal – og fylkespolitikere i Finnmark på full jakt etter velgere foran kommunevalget neste høst: VI VIL HA FINNMARK SOM EGET FYLKE, men så vil vi det egentlig ikke.»

For har det ikke vist seg – gjentatte ganger – politikere - uansett parti vagler med vinden – de drar dit stemmene er. Men folket blir værende og må stå i de utilsiktede konsekvenser manglende god politisk lederskap fører folket ut i. Politikere på sin side må "aldri" stå ansvarlig for sin unnfallenhet.

Irene Ojala

Arctic Footprints