Regjeringen setter av millioner til digitalisering av norske offentlige institusjoner, men samiske institusjoner får ikke del av disse pengene. Når skriftlig kommunikasjon i dag skjer digitalt, så er jeg redd for at manglende digitale tilbud på samiske språk vil ramme bruken og utviklingen av samiske språk.

Regjeringen har i stortingsmeldingen meld. St 27 (2015-2016) løftet frem behovet for digitalisering av offentlig sektor. I den sammenhengen er det bevilget totalt 125 millioner til digitalisering i kommunene, men i bevilgningen er ikke digitale tjenester på samiske språk nevnt.

Bryter sameloven

Kommunene i språkforvaltningsområdet er forpliktet til å tilby tjenester på samisk, også digitale tjenester. Dette betyr at offentlige institusjonene i kommunene og fylkeskommunene skal kunne tilby skjemaer, nettsider og digitale tjenester også på samisk. Regjeringen finansierer digitalisering, men ansvaret for å digitaliseringen på samiske språk skyves til et lavere nivå – nemlig kommuner og offentlige institusjoner som til NAV. Jeg mener at dette er regjeringens ansvar, og at det må settes av penger til finansieringen av samiskspråklige tjenester.

Samisk og norsk er ikke likeverdige språk dersom moderne digitale tjenester kun er på norsk, men ikke samisk. Jeg frykter for at manglende finansiering av digitalisering på samisk, legger opp til at kommuner og andre institusjoner bryter sameloven. Dessverre er regjeringens digitaliseringsarbeidet et klassisk eksempler for arbeidet med utviklingen av samiske rettigheter; alle er enig hva loven sier, men ingen setter av penger til oppfølgingen.

Blyantspråk

Dersom de samiske språkene skal utvikle seg, så må folk bruke språkene. Språkene styrkes og utvikles når de brukes, så enkelt er det. Mye av skrivingen og lesingen i dag skjer på dataskjermer, smarttelefoner og nettbretter. Derfor er det viktig at samiske språk ikke blir blyantspråk i fremtiden. Hvis skriftspråket skal utvikle seg, så må språket brukes på datamaskinen, telefonene og nettbrettene. Slik blir fagtermer i samiske språk mer igjenkjennelige, det blir lettere for øyet å lese samisk språk, og digitale tilbud på samisk inviterer brukerne til å skrive og svare på samisk.

Du, jeg og hun/han har makt

Fra Sametingets side har vi løftet saken opp til ulike aktører, både til relevante departement, til KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge) og til andre institusjoner som f.eks. NAV. Like ofte som vi løfter denne saken så får vi spørsmålet: «Bruker folk de digitale tilbudene som er på samiske språk?» Selv om spørsmålet ikke er relevant, siden mange institusjoner likevel er forpliktet gjenneom loven om å tilby tjenester på samisk, så forteller dette noe om brukernes makt. For brukere har makt. Bedriftene og institusjonene måler hvor mange som bruker samiskspråklige nettsider, og de tilbyr lettere samiskspråklige tjenestene dersom brukerne etter spør de. Derfor ønsker jeg å utfordre flere til å etterspørre samiskspråklige digitale tilbud, og bruke de samiskspråklige digitale tjenestene som allerede finnes. Dette fordi det vil gi Sametinget mer ballast i vår argumentasjon om behovet for nettopp slike tjenester på samisk.

Sametingsrådet vil på sin side fremme saken for behandling i plenum. Deretter skal vi også fremme behovet for styrking av samisk språk i digital verden, og synlinggjøre at det er behov for å finne finansiering til digitalisering av samisk språk, slik at hjertespråks skriftspråk brukes og utvikler seg i fremtiden.