– Miljømessig forsvarlig?

– Fylkeskommunen har kommet i skvis mellom lov og forskrift.

Sjørøye – nordnorsk sølv. Påvirkningen fra oppdrett er ikke vurdert av Troms fylkeskommune.   Foto: Trygve Poppe

Meninger

Skal man bryte loven, eller skal man bryte en forskrift?  Det har vært valget når Finnmark fylkeskommune har behandlet søknader om 2 % vekst hos oppdrettsselskapene i regionen. Vedtakene som er fattet, viser at fylkeskommunen har valgt å bryte loven. Det er nå påklaget.

Norske Lakseelver, som representerer de som eier eller forvalter rettighetene til elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye, har sammen med Naturvernforbundet påklaget vedtakene. Det er ikke dokumentert at veksten er miljømessig forsvarlig slik akvakulturloven krever.  Skylden for lovbruddene må Finnmark fylkeskommune dele med Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Departementet har gjennom forskrift pålagt fylkeskommunene å si ja til oppdrettsvekst, med betalt vederlag som eneste kriterium. Fylkeskommunen har dermed kommet i skvis mellom en lov og en forskrift, og dessverre valgt å bryte loven.

NFD vil nok vise til det nye trafikklyssystemet for oppdrettsindustrien som argument for at miljøevalueringen allerede er gjort. Alle oppdrettstillatelser har fått en tilhørighet til et av de 13 nyopprettede produksjonsområdene. Disse områdene er så gitt fargene grønn, gul eller rød avhengig av industriens påvirkningsgrad på miljøet. I de grønne områdene er miljøpåvirkningen ansett som liten og produksjonen skal opp 6 %. I gule områder er miljøeffekten større, men akseptabel. Der fryses produksjonen. I røde områder er miljøeffekten uakseptabel og der skal produksjonen tas ned med 6 %. Nedtaket skulle egentlig skjedd allerede i 2017/2018, men er utsatt til 2019/2020. Veksten derimot er ikke utsatt, og kapasitetsøkningen på 2 % som nå er tildelt er første trinn på vei mot 6 % vekst i år. 

Mot klare råd fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Miljødirektoratet og svært mange andre instanser, vedtok NFD i sin tid at evalueringen av miljøeffekter utelukkende skulle dreie seg om å se på effekten av lakselus (fra oppdrettsanleggene) på vill laksefisk i hvert enkelt område. Problemet er at selv ikke denne svært begrensede miljøevalueringen er gjort. Det er riktignok gjort en grundig beregning av effekten av lakselus på vill laks, men effekten på sjøørret og/eller sjørøye, som også hører hjemme i kategorien vill laksefisk, har ingen beregnet.  Til tross for at ledende forskningsinstitusjoner gjentatte ganger har påpekt at disse artene rammes langt hardere av lakselusa enn det laksen gjør.

Oppdrettsveksten som nå vedtas er altså muliggjort ved at ”miljømessig forsvarlighet” er redusert til å dreie seg om påvirkning fra én faktor (lakselus) på én art (laks). Det faktum at 1/3 av norske laksebestander er svært påvirket av rømt oppdrettslaks er neglisjert. Alle som bor langs kysten eller oppover langs elvene vet dessuten at økosystemene som oppdrettsanleggene ligger i består av langt mer enn vill laks. Sjøørret og sjørøye er nevnt, men i hva med kysttorsken, rekene og alle de andre artene som før ble fisket i oppdrettsfjordene? Finnmark fylkeskommune er selvfølgelig klar over disse problemstillingene. Allerede da forskriften var høring, kunne og burde fylkeskommunen, slik Fiskeridirektoratet gjorde, påpekt at forskriften var på kant med kravene i akvakulturloven og naturmangfoldloven. Spørsmålet er derfor hvor de har lagt integriteten sin når akvakulturloven og naturmangfoldloven brytes til fordel for en forskrift vedtatt av et Nærings- og Fiskeridepartement som tydelig ikke ønsker å få vite hvordan den enorme oppdrettsindustrien faktisk påvirker miljøet. Svaret får vi når klagene er behandlet.

Erik Sterud, fagsjef oppdrett, Norske Lakseelver

Leif Wasskog,

Naturvernforbundet i Finnmark