Ingen kan ha unngått å legge merke til de følelsene som er knyttet til debatten om sammenslåingen av Finnmark og Troms.

Debatten om kommune- og fylkesinndelingen har pågått i flere tiår, blant annet på grunn av samfunnsendringer. Fylkesinndelingen vi har i dag har ligget fast siden midten av 1800-tallet, og er derfor ikke egnet til å utnytte de mulighetene disse samfunnsendringene gir, eller på en effektiv måte løse de oppgavene fylkeskommunen skal ivareta.

Høyre mener derfor at større regioner vil gi bedre forutsetninger for å utnytte egne ressurser, og bedre kunne samordne ulike samfunnsoppgaver og sektorer. En større region vil også bli en sterkere stemme overfor nasjonale myndigheter, og andre som vil være viktig for vekst og utvikling i nord.

En stor region i nord er derfor ikke i seg selv noe mål, men heller en forutsetning og et virkemiddel for vekst, for å skape flere og nye arbeidsplasser, tiltrekke seg arbeidskraft og sikre en positiv utvikling. Hvilke alternativ motstanderne av et sammenslått Finnmark og Troms ser for seg, er derimot høyst uklart, ut over at de strukturene og den organiseringen vi har i dag ikke skal endres.

Store deler av debatten har vært preget av sterke følelser, karakteristikker og mistenkeliggjøring av meningsmotstandere. I den grad det har vært fremmet argumenter mot en sterkere og større region i nord, har den vært preget av forestillinger om at dette er et spørsmål om man ønsker, eller ikke ønsker mer sentralisering, i kombinasjon med en flittig bruk av utsagn om at dette er udemokratisk og tvang.

Innholdet i argumentasjonen har primært vært knyttet til prosessen, og ikke bidratt til å belyse hvilke løsninger de ser for fylkeskommunen. Det virker ikke som målet er størst mulig enighet, eller felles forståelse og samhold, men heller å markere uenigheter og dyrke rollen som kritisk opposisjonspolitiker. Motivasjon for dialog, eller å påvirke og derigjennom bidra til å gjøre en innsats til det beste for hele Finnmark, er derfor ikke det som har preget alle meningsytringene.

Bakgrunnen for ønsket om en sterk region i nord er den samfunnsutvikling vi har sett de siste tiårene. Utviklingen har blant annet vært preget av en formidabel teknologisk utvikling som har gitt oss helt nye muligheter når det gjelder tjenesteproduksjon og leveranser. Vi har også sett store endringer i befolkningens sammensetning og utvikling, blant annet ved at en større del av befolkning blir eldre, med det resultat at det stadig blir færre til å betale for de velferdsgodene vi alle ønsker oss. Forgubbing preger stadig flere samfunn. I tillegg ser vi et arbeidsliv som setter stadig større krav til mobilitet og kompetanse.

For meg er det derfor en større utfordring å forsvare at vi skal konservere gamle fylkeskommunale strukturer og måter vi utfører de fylkeskommunale oppgavene på, enn å forsvare en sammenslåing mellom Troms og Finnmark.

Samtidig må vi forstå og ta innover oss at ansatte og andre som blir direkte berørt av sammenslåingen reagerer. Endringer representerer noe nytt, og dermed også usikkerhet, og mange er dermed tvunget til å forholde seg til en virkelighet de ikke fult ut kjenner. Situasjonen blir ikke bedre for disse av en argumentasjon og retorikk som spiller på frykt og manglende forutsigbarhet, i stedet for å bidra til å opplyse og skape forutsigbarhet for en prosess som er vedtatt av stortinget to ganger. Å fortelle innbyggerne og ansatte at vedtaket kan eller vil bli reversert er både uredelig og direkte galt.

Jeg har tidligere påpekt det spesielle ansvaret vi har for Vadsø som by, og de som vil bli direkte berørt av endringene vi vet vil komme. Det er derfor viktig at vi alle viser en viss redelighet i debatten og den videre prosessen. Bare på den måten kan vi skape en viss forutsigbarhet for ansatte og andre som vil bli berørt av de endringene vi vet vil komme. Fortsetter vi å skape usikkerhet omkring prosessen tror jeg det for mange vil oppleves som om vi ikke er i stand til å skikke eget bo. Det vil kunne svekke legitimiteten både til politikere og ansatte. Det er ingen tjent med.

Kristen Albert Ellingsen

Finnmark fylkesting, Høyre