– En lege er ikke viktig

– Skal leger berike seg på å presse lønninger?

Irene Ojala tar for seg legerollen.  Foto: Rolf Edmund Lund

Meninger

Hvis jeg snakker for meg selv, så har det seg slik at jeg mener bestemt at «En lege ikke er viktig – for oss – annet enn når vi er syke – da bruker vi leger som et middel for å bli frisk - sitat: Irene Ojala.

«Hvorfor?», tenker du kanskje. Hvorfor så negativ til legene? Jeg er ikke negativ til leger, stort sett er nok de fleste legene hardtarbeidende mennesker.

Men det er noe underlig over at leger i Tromsø kjemper så hardt mot PCI-behandlingen i Bodø. Nordland er Norges lengste fylke. Fra grensen til Trønderlag til grensen mot Troms er det rundt 700 kilometer. Det går cirka 10 timer å kjøre strekningen med bil langs E6. Det bor folk i stort sett hele Nordland – fra den ytterste nakne øy i havgapet til grensen mot Sverige, i fjorder og på fjell. Det er få fylker i Norge som har de samme geografiske utfordringene. Visste du, at skal en pasient fra øya Træna reise til UNN i Tromsø, må pasienten overnatte tre netter og bruker fem dager på turen?

Avstandene i krisesituasjoner er utfordrende. Nordland har sent rundt 600 pasienter til UNN for PCI-behandling. Nå er det «kun» 400 som må ta veien. Fryktelig tragisk roper legene ved UNN. Fagmiljøet raseres. Jeg undrer på om det ikke snart er på tide at legene ved UNN, legene som opererer i krigssoner – ikke kan løfte litt på legekofferten å være litt ambisiøs på pasientene i Nordland sine vegne? Eller er det også slik, at de er mest opptatt av seg selv og sitt?

Det er noe er underlig når leger kjemper mot fødeavdeling med akuttfunksjoner i Finnmark største by, Alta, 300 fødende kvinner, hvorav under 90 kvinner føder i Alta, resterende i en by som ligger 140 kilometer unna. Det er underlig at leger støtter en slik løsning, underligere blir det når helsemakta karakteriserer kvinner fra Alta-regionen som sytete, for at de kjemper for seg selv og sin familie og ber kvinner gå stille i døra. «Hysj», dere forstyrrer oss så meget at vi leger føler oss krenket. Ja, jeg er kvass i dag, men ikke så kvass som jeg skulle ha vært!

Som en digresjon: Er det bare jeg og postkortkvinnene som synes det er underlig at Arbeiderpartiet i Finnmark jobber for at det skal bygges en pasientomlastingsgarasjon på Skaidi, 50 kilometer fra lokalsykehuset i Hammerfest? Arbeiderpartiet i Finnmark og posisjonen i Alta synes det er et glimrende idé med garasje på Skaidi. Politiske partier forventer altså at helsemyndigheter skal godkjenne at det bygges en transportvorte på Skaidi i ei tid – hvor vi har all mulig teknologiske hjelpemidler, (har de hørt om GPS?) til rådighet slik at pasienter skal få en mest mulig skånsom transport til lokalsykehuset i en tid som både oppleves og er en helsemessig utfordrende.

Jeg under på hvor ambisjonene til våre politikere, leger og helseforetak er – er det ikke bedre at friske ambulansesjåfører bytter bil, mens syke pasienter følger bilen?

En lege skal selvfølgelig ha akseptabel, god lønn. Men det er, slik jeg ser det, legitimt å undre over hva som er viktigst for enkelte leger: Er det pasientene som er viktigst, eller er vi pasienter et middel som legene bruker for å berike seg selv ved å presse lønninger til det ytterste straks de har mulighet til det? For hvilken lege er det som er så viktig at han, eller hun, kan kreve 120.000 kroner for rundt 14 dager på jobb som vikar ved Hammerfest sykehus? Med forbehold om at mine kilder gir korrekte opplysninger. Er Hammerfest by virkelig så ille, for enkelte leger, at de med vitende og vilje er med på å knekke den økonomiske ryggen til Hammerfest sykehus?

 Er Hammerfest sykehus virkelig så ille at det må betales slike summer? Eller er det grådigheten til legene som er årsaken til slike utbetalinger? Jeg tror ikke det er det første. Hammerfest er en flott by, med flotte mennesker – så da er det kanskje sykehuset som er ille? Eller?

Vi vet «alle» at Hammerfest sykehus er nedslitt, men det jobber jo andre mennesker ved sykehuset som har ordinær lønn... så da må vel en lege også akseptere at sykehuset er nedslitt – og at de må forholde seg til en akseptabel vikarlønn. For det er vel ikke slik at legene ved det nye sykehuset som planlegges ved sjøkanten i Hammerfest, fortsatt skal kunne kreve astronomiske lønninger? For hvis så er tilfelle; hvor er da den økonomiske bærekraften som helseforetak og helseministeren etterspør?

Så, når jeg trekker det ned til grunnlinja, så går jeg ikke til lege for å ha det hyggelig, jeg går til lege når jeg er syk. Punktum. Det regner jeg med at de fleste mennesker gjør. Legen er ikke viktig FØR jeg er syk. Det vil si at jeg bruker legen som et verktøy for å bli frisk. Men med all respekt å melde, jeg har jammen vært borti mye dårlig verktøy gjennom et liv som begynner å bli noen år.

Irene Ojala

Arctic Footprints