– Alle gode krefter må gå sammen

– Sametinget støtter styrket fødetilbud og akuttfunksjoner i Alta.

SVARER: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.  Foto: Kenneth Hætta.

Meninger

I leserinnlegg i Altaposten 2. mars blir Sametinget kritisert når det gjelder sykehussaken i Vest-Finnmark. Sametinget har prioritert saken om helsestruktur i Finnmark og det vil vi fortsette å prioritere. I tiltredelseserklæringen vår, Muohtačalmmit-erklæringen – som er en samarbeidserklæring mellom partene fra NSR, SP, ÅSG og FSL – står det følgende: «Videre støtter partnerne en ny utredning av sykehusstrukturen i Finnmark, og en gjennomgang av helsestrukturen for hele den samiske befolkningen». 

Denne erklæringen er et klart signal som vi følger opp i det politiske arbeidet. Det er sant at vi tok initiativer ovenfor ministeren da det kom et representantforslag, Dok 8:12 S (2017-2018), om ny utredning av fremtidig sykehusstruktur i Vest-Finnmark, som ble behandlet av Stortinget i desember. I tillegg til at det ble sendt brev til helseministeren, sendte vi også en direkte henvendelse til alle Stortingets gruppeledere. Beklageligvis var det ikke flertall for forslaget. Likevel må arbeidet for å styrke helsetilbudet til befolkningen fortsette. Det gjør vi blant annet ved å løfte en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Helse Nord opp til Sametingets plenum denne uken. Videre skal Helse Nord og Sametinget nå planlegge spesialisthelsetjenestetilbudet for den samiske befolkningen. Sentrale spørsmål i dette vil være nettopp hvordan det samiske helsetilbudet i lokalsamfunn skal gjøres bedre og hvordan vi kan sikre at samiske pasienter møtes med samisk språk- og kulturkompetanse i møte med helsevesenet.

Et poeng i denne debatten er at det sittende Sametingsråd tiltrådte september 2017. Det vil si at vi var utenfor de maktposisjoner som kunne påvirket og konsultert om vedtaket om sykehusstrukturen som falt i mars 2016, da det satt ett sametingsråd fra AP, fristilte representanter, H og andre.

I 2010 vedtok NSR å løfte spørsmålet om utredning av sykehusstrukturen for å sikre tilgjengelighet for samiske pasienter. Det er livsviktig å nå frem til fødeavdelinger og akuttilbud for oss alle. I denne sametingsperioden har sametingspresident Aili Keskitalo og rådsmedlem Silje Karine Muotka løftet et forslag om å samarbeide med Alta kommune om akkurat helsetilbud i dialogen omkring en samarbeidsavtale mellom Alta kommune og Sametinget. Vi avventer tilbakemeldinger fra kommunen om mulighetene for å kunne gå nærmere inn i dialog om enkeltsaker i avtaleteksten. Videre vil vi be om en orientering om prosess omkring sykehusstruktur i møte med Helse Nord.

Dermed har ikke Sametinget forlatt spørsmålet om lokalt helsetilbud på noen måte, og det er fortsatt en sak vi vil holde fokus på. De som er engasjert i sykehussaken for Alta vet selv at årelangt engasjement, folkelig massemobilisering, tverrpolitisk innsats så langt ikke har resultert i det styrkede helsetilbudet man ønsker seg. Flere sentrale og tydelige politikere, som for eksempel kulturminister Trine Skei Grande (V) og olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) har selv lovt innsats i saken, men den var fortsatt ikke tydeliggjort som et klart løfte i regjeringserklæringen fra Jeløya. Vi kan likevel ikke gi opp for å få gjennomslag for behovet for et godt helsetilbud til den samiske befolkningen.

Jeg har stor respekt for ekte engasjement, fordi det er noe jeg selv også drives av i politikken. Jeg leste derfor leserinnlegget fra Johan Klemet Bueng med stor interesse. Jeg er uenig i det han skriver om at vi ikke har gjort noe fra Sametinget, og jeg ser fortsatt at vi ved alle anledninger må fortsette arbeidet for å styrke helsetilbudet til folk. Leserinnlegget kaster likevel oppmerksomhet på ett viktig moment. Sametinget har per i dag for liten innflytelse i slike viktige saker som sykehussaken. Vi vet at samiske pasienter ikke blir godt nok ivaretatt i dagens helsesystem. Og sykehusstrukturen påvirker samiske pasienter og samiske lokalsamfunn i aller høyeste grad. Dette er bare to av mange gode grunner til at Sametingets innflytelse i helserelaterte spørsmål bør vektlegges mer for å sørge for at den samiske pasient skal bli godt ivaretatt. Sametinget er klar for å ta mer ansvar.

Avslutningsvis vil jeg si at det alltid er trist når personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall, fordi Sametinget er en viktig alliansepartner i saken. Om man skal nå frem med denne saken, tror jeg at alle gode krefter fortsatt må dra sammen. De som står i Sametingets valgmanntall vil fortsette å kunne stemme ved sametingsvalget og kan bruke sin stemme for å påvirke den samepolitiske hverdagen. Derfor burde langt flere som fyller kriteriene i samelovens § 2-6 heller melde seg inn i valgmanntallet, enn å melde seg ut.

Som sametingsråd med ansvar for helse er jeg klar for å fortsette å løfte samiske helsespørsmål, og også behovet for fødetilbud og akuttfunksjoner til Alta.

Mikkel Eskil Mikkelsen

Sametingsråd med ansvar for helse