Finnmark ønsker å ta del i nye oppgaver som kommer. Vi som bor her ønsker at viktige oppgaver som kjøp av flyruter, vedlikehold og etablering av fiskerihavner og at oppgaver innenfor samferdsel og utdanning fortsatt kan løses i fylket. Med grense til både Russland og Finland har Finnmark lange tradisjoner for å løse oppgaver inne Nordområde-utvikling. Vi ønsker støtte fra Troms til å la oss få løse disse oppgavene, ikke bare på vegne av Finnmark, men for hele Nord-Norge og for Norge.

Troms, har vi støtt dere bort?

Dette blir vi ikke å lykkes med uten støtte fra Troms. Så har den kraftige ordbruken i debatten trolig ikke vekket mye tillit i Troms fylke. At politikere fra Finnmark ikke har framstått som de mest løsningsorienterte etter vedtaket om at Troms og Finnmark skal bli til et fylke, framstår som klart for de fleste. Årsaken er at mange har følt sinne, da dette oppleves som en overkjøring fra Stortinget. Vi vet selvfølgelig at det samme Stortinget har vedtatt at Forsvaret tilstedeværelse i dagens Finnmark skal styrkes, noe som kommer til å påvirke aktiviteten i Troms. Og vi forstår at områder i Troms som ser hæravdelinger sette kursen nordover vil tenke, dette er urimelig! Men det er det altså ikke, sikkerhetssituasjonen i Norge krever en endring og da er det Stortingets plikt og foreta nødvendige grep.

Derfor måtte reformen komme

Behovet for endring har lenge vært klart for partier som Sp, KrF, Ap, Frp, H og V. De har sett at noe må gjøres om fylkesnivået skal bestå, nye oppgaver må tilføres og regionene tilpasses samfunnet anno 2018. Og om vi er helt ærlige er Finnmark og Troms tett sammenvevd på områder som helsetjenester, utdanning og samferdsel, flyene går ofte via Tromsø, universitetet vårt ligger der og hjertekirurgen vår jobber der. Så er jo også dette de regionale oppgavene, videregående utdannelse, et større ansvar for området helse, busser, hurtigbåter, fylkesveier og regionale flyruter. Norge trenger økt aktivitet i nord og regionen skal selv bidra til utviklingen, da er det ikke et alternativ å si nei til det nye fylket. Vi må søke løsninger, ikke søke problemer.

Ja eller nei?

Årsmøtet til Ap har makt til å diktere hva Finnmark fylkeskommune mener, så når de under årsmøtet til helga trolig stemmer ned forhandlingsutkastet, bør de fortelle hva de ønsker å oppnå, for nå holder det ikke lengere og bare fortelle hva de ikke vil. Høyre støtter avtalen som er framforhandlet mellom Finnmark og Troms, ikke bare som et resultat mellom to parter, men som et godt utgangspunkt for å utvikle det nye fylket. Avtalen kan ikke og skal ikke være god for Finnmark eller Troms, avtalen må bli god for hele det nye fylket.

I avtalen blir Tromsø by satt som hovedsete for den politiske og administrative ledelsen. Dette framstår fornuftig i forhold til logistikk når en skal samle politikere fra Vardø i øst til Kvæfjord i vest. Den samme avtalen legger til rette for at fylkeskommunale arbeidsplasser skal kunne etableres andre steder enn i Tromsø, noe som er et bærende element i avtalen da byen vokser raskt og allerede svært mange offentlige arbeidsplasser. Vår jobb blir å legge til rette for vekst i hele regionen. Kan Troms vise oss litt tålmodighet

Nye Innlandet fylke, tidligere Hedmark og Oppland, et fylke som i areal blir større enn dagens Finnmark, er i full gang med arbeidet.

De løser oppgaven Stortinget har bestilt, mens vi står på stedet hvil lengst nord. De fleste kan se at dette ikke skaper tillit. I Troms dreier debatten seg nå i større grad om å finne de riktige løsningene basert på den framforhandlende avtalen, ikke på alenegang og kamp. I Finnmark er vi ikke helt der ennå, her gjenstår mye arbeid før vi kan framstå som en samlet region klar til å påta oss regionale og nasjonale oppgaver. Men dit må vi komme, og for å lykkes, må jeg be om at Troms holder fast ved tilliten til at Finnmark, tillit til at vi ønsker å bidra positivt til den videre prosessen.

Jo Inge Hesjevik

Gruppeleder for Høyres fylkestingsgruppe