– Oransje lys for oppdrett

– Altapolitikerne gjør viktig veivalg, mener Frode Lindal

BEHANDLES ONSDAG: MDG-politiker Frode Lindal mener politikerne gjør klokt i å si nei til mer biomasse i fjorden.   Foto: Privat / Kart

Meninger

Denne uken foretar Alta-politikerne et viktig verdivalg for fjorden, og kan vise at vi selv har makten over våre arealer.

Politikerne i Alta har blitt framlagt en miljøundersøkelse som viser at påvirkningen fra oppdrett på bløtbunn i Altafjordbassenget ikke er alvorlig. Samtidig bekreftes det at området rett ved og under merdene blir slammet ned. For villaks i Norge som helhet er lakselus som angriper smolt og genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks de to store og uhåndterte truslene.

I Altafjorden har det så langt vært både kritiske år med rømninger og høy lusemengde, og bedre år der lusetallene har vært lave under utvandringa av laksesmolt. For sjøørret og sjørøye er situasjonen langt mer sårbar, siden de oppholder seg lengre i selve fjorden. Andre arter påvirkers også, undersøkelser fra Nord-Troms viser at gytetorsk fra havet unngår oppdrettsfjorder. Ved behov for medisinering mot lakselus opplever man skader på krepsdyr som reker og raudåte som er svært viktige brikker i økosystemene.

Stortingsflertallet har lagt seg på en linje der de ønsker ytterligere vekst, men har også sagt at dette skal vurderes opp mot miljøtilstand og særlig lusemengde. De kaller det et trafikklyssystem med "grønt lys" - tillatelse for ytterligere vekst – de stedene der oppdrett ikke har stor påvirkning på naturen. Det bør ikke være noen tvil om at Vestlandet, og Trøndelag som har hatt det største presset er kommet til en tilstand der lysene er røde. Det er derfor det nå presses på for ytterligere vekst lengre nordover. Med hensyn til laksen i Altaelva og status som nasjonal laksefjord er det likevel ikke forsvarlig å øke, situasjonen er riktignok ikke kritisk men den er heller ikke stabil eller frisk.

Krampetrekninger?

Onsdag 28. februar behandler formannskapet en søknad om vekst i biomasse for lokaliteten Ytre Koven i Langfjord. Administrativ innstilling sier helt kort: "Lokaliteten er i kommuneplanens arealdel avsatt til akvakulturformål og tiltaket er i samsvar med arealdelen." Det er lagt ved kritiske høringsuttalelser fra Alta Laksefiskeri Interessentskap og naturvernforbundet angående miljøpåvirkning, men admistrasjonens svar viser til miljøundersøkelsen og at de nyeste tallene for rømning og lusepåvirkning er bedre enn tidligere.

Samme uke foregår trekningen om laksedøgn i Alta, og det går gode serier om villaksen i Norge og dens ufordringer. Interessen for å ta vare på laksen er økende, og alminnelige folk langs kysten av Norge forstår at det er store dilemmaer knyttet til den veksten som har vært og er varslet å fortsette innen lakseoppdrett. Det er tydelig at det det må velges retning; hva er akseptabel miljøpåvirkning?

Politikernes sjanse er nå

I forbindelse med kommunestyrevalget i 2015 var en av de viktige sakene hvordan vi skal ta vare på fjorden sett opp mot truslene fra vekst i oppdrettsnæringa. En av forutsetningene i posisjonssamarbeidet var at vi skulle finne metodene for å unngå økning i biomasse og gjennomføre en arealplanprosess som på sikt reduserer risikoen for skade på laks og annen villfisk. Underveis har vi lært mer om virkemidlene: Alta kommune har iverksatt stopp i biomasseøkning og nye lokaliteter med hjemmel i plan og bygningsloven. Dette kan vi gjøre fordi vi er i gang med arealplanprosess for Altafjorden.

I arealplanen har vi anledning til å vurdere på nytt hvilke områder som er egnet for ulik virksomhet, og ikke minst så har vi mulighet til å velge hvor stor miljøbelastning vi aksepterer. Utenom arealplanene er kommunen maktesløs, vi leverer bare høringssvar. Beslutningene blir istedet tatt av instanser som må lytte til stortingsflertallet og legge opp til økt vekst på de stedene som ikke er tilstrekkelig ødelagt enda.

Sjøveien videre

Kritikere av oppdrettsnæringa er til en viss grad delt i to leire. Noen mener oppdrett av fisk er så betenkelig at de sier nei uansett, men de fleste mener man kan leve med en løsning der oppdrett foregår i lukkede merder. Dette er etterhvert kjent teknologi, som brukes i store deler av produksjonsprosessen fram til laksen når en viss størrelse. Fordelen i den lukkede fasen er at man har bedre kontroll med sykdom, avfall og temperatur. Når laksen er blitt større er den satt i åpne merder der den utsettes for smitte fra fjorden, og lever under tette forhold i merder. Dette er med rette kalt smittefabrikker. Lakselus er toppen av isfjellet, andre lumske sykdommer fører til store tap for næringa og høy fare for de ville bestandene av laksefisker. Næringen kan istedet få en fredelig framtid dersom de klarer å få resten av produksjonsprosessen inn i lukkede merder. Alta kommune vil trolig strekke seg langt for å bidra til en slik løsning, der bonusen er at slammet fra næringa kan renses og bli en ressurs som skaper nye arbeidsplasser.

Menneskets tidsalder

Vi lever i en helt spesiell tid, der vi mennesker er blitt så tallrike at vi påvirker alt rundt oss, og så kunnskapsrike og dyktige at vi kan gjøre det på en god måte. Hvert sted har sin spesielle natur, og sitt unike dyreliv som vi enten kan klare å ta vare på og ha glede av i framtida, eller som vi kommer til å ødelegge og utrydde under vårt vekstpress. Helt spesielt for Alta er det som er anerkjent som verdens fineste laksestamme. Vi velger hver dag vår framtid, og vår fremtid her blir langt fattigere uten levende fjorder og elver med vel bevarte økosystemer. Det vi klarer her vil legges merke til og få ringvirkninger i resten av landet.

Frode Lindal, leder for

Miljøpartiet de Grønne i Alta