Hva som egentlig skjedde på Gardermoen mellom fylkesordfører Vassvik, fylkesråd Ørnebakk og påtroppende fylkesmann i Hedmark og Oppland, Knut Storberget, får vi nok aldri vite. Men fasiten har vi. Den er en avtale så dårlig for Finnmark at de største pessimistene i dag kan slå seg på brystet og si: Hva var det jeg sa?

Etter fire måneder med intense forhandlinger endte vi opp med nær sagt alt fylkesordfører Ragnhild Vassvik sa at hun ikke ville la skje.

– Etter over 100 år med styre i og over eget fylke flyttes dette til Troms og Tromsø

– Fellesnemnda, som har enorm makt i sammenslåingsprosessen, er rigget på en slik måte at Finnmark må håpe på Troms sin nåde hver gang vi vil ha noe igjennom. Alle som har fulgt prosessen vet at nåde har det vært lite av i Troms.

– De to avdelingene som skal ha avdelingsleder i Vadsø er foreløpig fantasifostre fordi de faktisk ikke finnes i dag.

– Hva skjer etter 2024? Det kan ingen svare på, heller ikke Vassvik eller Ørnebakk. Det er fullstendig i det blå.

Og når vi er inne på blå. Hva i all verden var det som gjorde at tre arbeiderpartitopper jobbet så iherdig for å få gjennomført et tvangsvedtak, kommet på initiativ fra den blåblå-regjeringen? Hvorfor setter de signaturen sin under noe som vanskelig kan ses på som noe annet enn en stripping av makt fra Finnmark?

Jeg håper at fylkesordføreren, vel ute av forhandlingsboblen på Gardermoen innser hva som nå er i ferd med å skje: Nettopp det hun i fire måneder har bedyret ikke skulle bli utfallet. Dette må stoppes, og det må stoppes nå. Fylkestinget som samles i mars må derfor stemme ned avtalen.

I etterkant har noen rykket ut for å forsvare avtalen. Jeg registrerer at de fleste av dem enten ikke er fra Finnmark, har tilhold i Troms, eller eventuelt tilhører høyresiden som er arkitektene bak tvangssammenslåingen. Her er det intet å forsvare. Det jeg har lest av  forsvar for avtalen fremstår som ren tåkelegging.

Finnmark skal ikke lenger styres fra Finnmark. Finnmark skal heller ikke styre sammen med Troms. Finnmark skal styres fra Troms.

Jeg oppfordrer alle til å lese avtalen. Den er ikke så lang, og det som ikke står der skal avgjøres av en fellesnemnd som også er gitt bort til Troms. All toppledelse og makten i sammenslåingsprosessen er allerede overgitt til Troms. Tre avdelingsledere i retur. Den ene av dem er samferdsel, som også skal ledes fra Troms. Ikke på et eneste område skal Finnmark få en hånd på rattet i Troms. Troms får begge hendene på rattet i Finnmark.

Og husk: Ledelse så utrolig mye mer enn arbeidsplasser og rekruttering. Ledelse handler om samfunnsutvikling.  Full styre over eget fylke reduseres til tre avdelingskontor. Politisk og administrativt legges premissene heretter fra Troms. Når all ledelse er lagt til Tromsø flyttes tyngdepunktet også for dette dit. Det er en dramatisk endring. Konsekvensene vil bli enorme. Ikke minst for næringslivet i Finnmark som i dag gjør viktige oppdrag for det offentlige.

Tiden for å pakke inn dette i glanspapir må snarest mulig være forbi. Nå må vi stå sammen både øst og vest. Så advares det mot at avtalen kan bli enda dårligere om den havner på kommunalminister Mæland sitt bord. Men det er faktisk vanskelig å se for seg noe som er dårligere enn det vi sitter med nå. Flertall i Fellesnemnden, som er det minister Mæland kan nedsette, har allerede gått til Troms i avtalen. All toppledelse likeså. Hvor mye dårligere kan det bli?

Om fylkestinget stemmer ned avtalten er det uansett fullt mulig å finne tilbake til forhandlingsbordet om det er ønskelig. Men det var fra Oslo valget om å umyndiggjøre Finnmark kom. Politisk ledelse i Finnmark bør ikke sette sin godkjenning på avtalen som nå foreligger. Det gir en legitimitet den ikke fortjener. Finnmark SV sitt årsmøte stemte sist helg mot å godkjenne avtalen. Jeg oppfordrer Arbeiderpartiet i Finnmark til å gjøre det samme og være med SV på å stemme ned avtalen i Finnmark fylkesting. Dette holder bare ikke.

Leif Birger Mækinen

Leder i Finnmark SV