Det er en ærlig sak å mene at sentralisering er bra for Finnmark, og at man bør flytte mer makt og flere beslutningsfunksjoner ut av fylket. Jeg er uenig i det. Historien om det moderne Norge handler om at demokratisering og modernisering har gått hånd i hånd. Det gjelder også Finnmark.

Det er vanskelig å se for seg at Finnmark hadde vært det fylket det er i dag uten en sterk politisk vilje til å satse på distriktene og aktive finnmarkspolitikere som har stått på for å konkretisere politikk tilpasset våre forhold. Alta er et godt eksempel på det. Høgskolen ble opprettet som et distriktspolitisk tiltak på 70-tallet, og har siden vært en motor for vekst og utvikling i Alta. Finnmarks rike naturressurser gir oss store muligheter til videre vekst og utvikling. Men det er ikke nok. Vi trenger kunnskap, sterke fagmiljø og innflytelse for å sikre at utviklingen skjer på våre premisser og med størst mulig verdiskaping lokalt. Den fremforhandlede avtalen legger dessverre til rette for det motsatte, med maktfordeling som er til ugunst for Finnmark og forsterkede geografiske forskjeller i Finnmark og Troms.

Hvis fylkestinget i Finnmark går bort fra kravet om at Troms og Finnmark skal behandles som to likeverdige fylker i sammenslåingen og slutter seg til at så å si alle beslutningsfunksjoner blir flyttet til Tromsø, så er tonen satt også når hverdagspolitikken begynner. Det er lite troverdig å hevde at man skal utvikle alle deler av Troms og Finnmark, bare man først får sentralisert politisk og administrativ ledelse til Tromsø. Små kommuner blir relativt mindre.

Regionale sentra som Alta og Hammerfest vil selvsagt også påvirkes av de beslutningene som tas nå. Slagordet «nobody wins unless everbody wins» burde være rettesnoren i det vi står ovenfor. I en bykamp kan det kåres tapere og vinnere. Men en ny region blir ikke sterkere ved at noen svekkes. Arbeiderpartiets slagord er «Alle skal med». Det kan man ikke si om avtalen mellom Troms og Finnmark, der Finnmark har gitt etter på alle sine sentrale krav. Statsministeren lovet i fjor sommer en balansert løsning for Finnmark. Det er ikke fulgt opp. Det er Høyre, Frp, Krf og Venstre som har tvunget gjennom sammenslåing mellom Troms og Finnmark. Da får de også ta ansvaret for fortsettelsen. Hvis de ikke orker å ta i dette, så får de ta konsekvensen av det og gjøre om på tvangsvedtaket. Som et minimum må de sørge for en balansert løsning.

Arbeiderpartiet mener for øvrig at endringer i kommunestrukturen skal skje gjennom frivillighet. På Stortinget har vi stemt for de frivillige fylkessammenslåingene i Trøndelag og på Sørlandet, og de andre fylkessammenslåingene har vi stemt imot. Det er ikke bare i Finnmark at det er stor motstand mot å slå sammen fylker. Derfor har Høyre, Frp, KrF og Venstre vært omhyggelig med å unngå tvangssammenslåing som er viktige for dem reint partitaktisk. Det er vanskelig å se noen andre grunner til å Finnmark med sine avstander slås sammen med tvang, mens Rogaland og Møre og Romsdal fortsetter som egne fylker.