Er vi blitt en lykkeligere befolkning som en følge av landets enorme velstandsutvikling?

Vi lever i et overadministrert og byråkratisk samfunn som gjør livet stadig mer komplisert og kostbart for oss alle. Livskvaliteten blir redusert når alt er detaljregulert, lovbestemt og avgiftsbelagt. Befolkningen føler seg som roboter som beveger seg i en kanossagang mellom administrative «bremsestasjoner», bomstasjoner og betalings- og avgiftsautomater. Frihetsfølelsen og valgfrihet blir borte og vi vandrer i en endeløs tredemølle for å dekke utgiftene til den livsstilen som trendene krever.

Hvor er det blitt av livsgleden og det gode liv? Skal politikerne samarbeide om å utvikle et mer rettferdig og varmt samfunn med livsglede og frihetsfølelse, eller skal de bevilge penger til institusjoner og behandlingstilbud for å rette opp skadene vi påføres av vår samfunnsform og livsførsel. De siste ukene har de vært fullbeskjeftiget med å spa «skit» ut av egne reir. De har klare varslingslinjer og tilgang til politi, men de klarer likevel ikke å administrere sine interne rutiner. Bukken er ingen god vokter av havresekken.

Vi bruker overkvalifisert arbeidskraft og betaler ofte for irelevant kompetanse som gir økte kostnader og redusert konkurranseevne.

Akademikere med svekket praktisk vurderingsevne fortrenger handlekraft og sunn fornuft mens praktisk erfaring og god gammeldags handlekraft ikke lengre blir verdsatt.

For å dekke behovet for stadig flere arbeidsplasser velger vi å gjøre tingene komplisert og lager regelverk og politiske løsninger som krever tidskrevende kontrollorganer og detaljert dokumentasjon. Dette skaper arbeidsplasser, men skaper det verdier og livskvalitet?

Dagens politiske løsninger bærer preg av egoisme, kompromiss, hestehandel og politisk markeringspolitikk. Menings tyranni og trusler fra små støttepartier gir politiske vedtak som er udemokratisk og i konflikt med en ansvarlig helhetsvurdering. Dette svekker demokratiske beslutningsprosesser og gir lavere mål - oppnåelse. Politikerne forstår ikke at livskvalitet er en grunnleggende faktor i et velferdssamfunn. Vi trenger reflekterende politikere med visjoner og empati for den befolkningen som har gitt dem makt, men dagens politikere er ikke opptatt av samfunnsforbedrende løsninger. Deres dyrebare tid blir brukt til småkrangling om retorikk og stemmebruk.

Vi må utvikle nye rekrutteringssystemer og vurderingskriterier for politiske posisjoner. De politikerne som har ryggrad, handlekraft og vilje til nytenking blir mobbet til taushet eller fjernet.

Bjørn S. Odden