– Når en har drevet beitegransking skjønner en at dette er galskap

– Det ville være et gedigent feilgrep dersom slike saker skulle bli påvirket av opphenging av noen hundre reinhoder eller liknende kunstneriske innspill.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Hanne Larsen

Meninger

Det var med faglig basert tilfredshet jeg leste nyheten 21. 12 .17 om at reindriftsutøver tapte saken mot staten i høyesterett om reinbeite/nedslakting.

Da saken ble diskutert i media, spesielt nord-norske aviser, for 8-10 mnd siden var det vanskelig å få gehør for andre meninger enn de som ble bragt til torgs av den samisk baserte ideologisme ved Universitetet i Tromsø – ved Ivar Bjørklund og Øyvind Ravna, unyansert støttet av redaktør i avisen Nordlys. Heldigvis viste avisene Sagat og Altaposten et mer beitefaglig basert og balansert hensyn i saken.   

At denne saken skulle ha noe med gammel fornorskningspolitikk, ILO konvensjonen og menneskerettigheter mm å gjøre, fremført av Ravna og Bjørklund, er jo ganske uforståelig sett fra en rent beiterettslig og beitefaglig vinkling.

Når en har bedrevet beitegransking i reinbeiteland i Troms og Finnmark i mange år, og sett hvordan områder blir lagt øde av overintensiv beiting, nedkjørt av ATV er og sundtråkket av rein som står og «stanger» mot milevis med oppsatte reingjerder år etter år, da skjønner en at dette er galskap. Tilstandene ble for øvrig forutsett av vår kjente reinbeiteekspert Lyftingsmo for flere tiår siden, men ikke tatt på alvor. Og etter at staten begynte å gi reindriften tilskudd pr reinhode ble selvfølgelig ikke saken bedre.   

Om saken nå skulle bli anket inn for menneskerettsdomstolen kan en nok der finne ideologiske forståsegpåere, men å tro at en i slike rettsapparater finner folk som har greie på reinbeite på Finnmarksvidda er jo utopi. 

Det ville jo også være et gedigent feilgrep dersom slike saker skulle bli påvirket av opphenging av noen hundre reinhoder eller liknende kunstneriske innspill.

Kåre Rapp