På Nrk Finnmark 1. desember var det et TV-intervju med undertegnede der jeg sier at Alta har et godt akuttilbud. Dette mener jeg, samtidig finnes det mange andre gode grunner til at et nytt sykehus for Vest-Finnmark sannsynligvis bør plasseres i Alta. Disse «andre grunnene» var et sentralt tema i opptakene som ble gjort. Jeg vil utdype noen av de andre momentene, samt klargjøre mine vurderinger rundt lokalisering av et nytt sykehus for vestfylket.

Altas befolkning har vært veldig opptatt av å få en faktabasert utredning før ny sykehusstruktur avgjøres. Også jeg er tilhenger av å fatte beslutninger på et best mulig grunnlag. Jeg har vært Alta kommunes saksbehandler opp mot Oslo Economics AS. Rapporten de leverte i 2016 er uten sammenligning mest analytiske og faktabaserte rapporten om hvor et sykehus i Vest-Finnmark bør lokaliseres. De peker på Alta som det klart beste alternativet.

Akuttilbudet i Alta

Oslo Economics oppgir mange tungtveiende grunner til at et nytt sykehus bør bygges i Alta. Mangelfullt akuttilbud i Alta er ikke blant dem. Dersom tilbudet i Alta var uforsvarlig eller farlig ville vi sett dette på statistikker, eller i form av reaksjoner fra Helsetilsynet. Derimot har legevakta i Alta fått nasjonal anerkjennelse, vært gjenstand for doktorgradsarbeider, og fikk i 2016 legeforeningens kvalitetspris for sitt faglige utviklingsarbeid. Dette er jeg stolt av, og det gir trygghet for både meg, mine barn og min familie.

Jeg har hørt og lest mange av pasienthistoriene som brukes til inntekt for at Alta har et dårlig akuttilbud. Gjennomgående mener jeg å finne ett eller flere av følgende forhold i historiene:

1) omvei til UNN via Hammerfest sykehus

2) ønsker seg ikke til Hammerfest sykehus, vil heller til universitetssykehuset,

3) misfornøyd med behandlingen ved Hammerfest sykehus, eller 4) alvorlige tilstander som krever svært avansert behandling (eks. blokking av hjertekransårer, stor kirurgi, hjerneblødninger) på universitetssykehusnivå.

Dersom sykehuset for Vest-Finnmark hadde blitt etablert i Alta så ville ikke akuttilbudet være på UNN-nivå. Et Alta sykehus vil være på nivå med andre lokalsykehus, det være seg Kirkenes, Narvik eller Stokmarknes. Ingen av de ovenstående problemstillingene ville bli løst ved at vi hadde et slikt sykehus i Alta.

Ved de mest tidskritiske og livstruende problemstillinger blir situasjonen så langt det går avklart ved legevakta Alta før raskest mulig videretransport til sykehus; ikke til Hammerfest, men til UNN. For trafikkulykker, hjertestans og andre alvorlige sykdommer og skader, er det tiden til den første hjelpen kommer fram som er det viktigste. Det vil si lege i kommunal legevakt og/eller lokal ambulanse. Det er denne hjelpen og tidsfaktoren som er viktigst, både på steder uten sykehus og på steder med sykehus. Spissformulert kan man si at når det virkelig er akutt så er det en god primærhelsetjeneste, luftambulanse og UNN vi har behov for.

Nærhet og reisetid

Avstand til sykehus har stor betydning. Nærhet til alle ledd av den akuttmedisinske kjede er en fordel. Det er viktig for øyeblikkelig hjelp-pasienter, og det er av stor betydning for foretakets økonomi. Enda viktigere er den belastningen lang reisevei påfører pasienter.

I rapporten fra 2016 vurderte Oslo Economics reisetid ved sykehus i Alta mot Hammerfest. Det er forunderlig at funnene ikke er blitt tillagt større vekt i ettertid.

Gjennomsnittlig reiseavstand for alle innbyggere Vest-Finnmark ville bli redusert med 40 minutter! Kostnader til all pasienttransport; båt, buss, drosje og fly betales av foretaket. Når Finnmarkssykehuset brukte 208 mill kr til pasienttransport i 2015, så er det et betydelig potensiale for å flytte penger til pasientbehandling med en 23 % reduksjon i antall pasientkilometer i vestfylket.

Andel av befolkningen som bor innenfor en halvtime fra sykehus øker fra 26 til 48 % ved sykehus i Alta.  Det er en stor økning, og utgjør mye for økonomi, opplevd kvalitet og likeverdig helsetilbud. De virkelig store tallene av optimal geografisk plassering av sykehuset kommer likevel når man ser på andelen som kommer innenfor 2 timers reisevei til sykehus: I dag er det bare 32 % som bor nærmere enn 2 timer fra sykehus, mens med Alta som plassering ville dette øke med nær 25.000 mennesker – eller 49 %, til 80% av befolkningen! Samtidig ville det da ikke lengre være noen som bor over 3 timer fra sykehus.

Det er kun for Hammerfest-området at reisetida blir vesentlig lengre. For Nordkapp, Måsøy og Porsanger er forskjellen 10 minutter lengre vei til Alta, og over Sennalandet. Samtidig, og det er viktig, gir lokalisering i Alta en alternativ vei til sykehus. Når Hatter eller Kvaløya er stengt finnes det en langt mindre værutsatt vei via Porsanger, og «indre riksvei» RV 92 til Alta. På veien ligger ytterligere et alternativ; omlasting til fly eller helikopter på Banak, og kort flytur over til Alta - begge disse flyplassene har svært god regularitet. Karasjok og Kautokeino får åpenbart kortere vei til sykehus. For Loppa er det fullt mulig å gå med båt til Alta. Altafjorden i dårlig vær regnes for et noe smulere farvann enn Sørøysundet. Avstanden fra Øksfjord til Alta sjøveien er rundt 60 km, til Hammerfest drøyt 75 km, og 95 km dersom man går innaskjærs. I tillegg til at farvannet er smulest til Alta, er det altså klart kortest. Fra Hasvik er det om lag 10 nautiske mil lengre til Alta, dog i et smulere farvann enn Sørøysundet. I tillegg kommer at spesielt for Loppa vil bilambulanse til sykehus bli et langt mer aktuelt alternativ med sykehus i Alta.

Ambulansetjenesten er en avansert tjeneste med dyre biler betjent med 2 kompetente ambulansepersonellarbeidere døgnet rundt. De transporterer og behandler, men dekker også akuttberedskap i sitt område. I tillegg til store direkte besparelser for hver kilometer ambulansene slipper å kjøre, så er de også raskere tilbake og kan opprettholde beredskapen på hjemmebasen dersom avstand til sykehus reduseres. Sykehus i Alta vil redusere gjennomsnittlig reisetid med ambulanse fra 106 til 69 minutter, Vest-Finnmark sett under ett.  Et forsiktig anslag fra Oslo Economics anslår besparelsen innenfor bare ambulansedriften i Vest-Finnmark til å være på 4 millioner kroner årlig, gitt sykehus i Alta i stedet for Hammerfest. For øvrig pasienttransport anslås innsparingsmuligheten forsiktig til om lag 29 millioner kroner årlig.

Risiko og sårbarhet

Store beslutninger bygger på flere typer kartlegging. Oslo Economics har dokumentert at dette i svært liten grad er utført i prosessen mot nytt sykehus i Vest-Finnmark. Fra min relativt sentrale plassering er det lett å samtykke til dette.

Dobling i transporttid med fly fra Vest-Finnmark til Hammerfest sykehus

Det er betimelig å spørre om det er gjort risiko- og sårbarhetsanalyser ved å plassere et nytt sykehus i enden av en værutsatt vei uten omkjøringsmuligheter eller alternativ adkomst, slik vedtaket i foretaket legger opp til. Ingen alternative veier, og tøffe værforhold gir høy risiko og stor sårbarhet med tanke på mulighet for å komme seg til sykehus. Denne situasjonen vil forverre seg ytterligere dersom flyplassen for Hammerfest plasseres på Grøtnes - langt fra sykehuset, og med bytrafikken imellom. Situasjonen kunne vært avhjulpet noe med plassering av sykehuset nærmere Grøtnes. Dette ville også gi alle kommuner som bruker bilambulanse kortere vei til sykehuset. Plassering av nytt sykehus på Rossmolla, samtidig som ny flyplass skal bygges på Grøtnes, gjør at reisetida fra de fleste flyplassene i Vest-Finnmark til sykehuset om lag dobles. For Alta er flytiden til Hammerfest i dag godt under 20 minutter, med tillegg av noen få minutter til sykehuset. Fra Grøtnes til Rossmolla må det legges til en kjøretur på om lag 18 km på svingete veier og gjennom bykjernen.

Vi må anta at de dårligste pasientene i fylket er nettopp de som oppholder seg på sykehus. Moderne norsk sykehusdrift legger i stadig større grad opp til funksjonsfordeling, og rask overflytting mellom sykehus. For Vest-Finnmark betyr det evakuering fra Hammerfest til Tromsø med fly. Er det da rasjonelt å bygge et helt nytt sykehus på et sted der det er kjent at sannsynligheten for å bli isolert luftveien er ganske stor, og vei ikke er et alternativ hverken grunnet klima eller avstand? Hvilke ROS-analyser foreligger for slike tilfeller? De fleste tør kjenne til at regulariteten for Alta Lufthavn langt overstiger Hammerfest sin.

Alternative transportmuligheter til Alta

Det tidligere beskrevne eksemplet, med omkjøring via Lakselv og Karasjok til Alta, med tilleggsmuligheten å fly pasienter fra Banak til Alta, øker antall alternative transportmuligheter i noen typer uvær fra dagens ene til tre alternativer. Nettopp det å øke antall muligheter bidrar i betydelig grad til å redusere sårbarhet, og er et sentralt verktøy i det meste av moderne planleggingsarbeid.

Fagmiljø

En rekke institusjoner og bedrifter, statlige og private, har blitt flyttet de senere årene. Et motargument som ofte frammes er faren for å ødelegge fagmiljø- og dertil små muligheter til å etablere nye, gode fagmiljøer. Man må ha et ganske negativt framtidssyn å tro at nye fagmiljøer ikke kan bygges. Eksempelvis har oppdrettsindustrien klart det i Alta, petroleumsindustrien i Hammerfest, og barnepsykiatrien i Alta og Karasjok.

Ved Hammerfest sykehus er det etablert gode fagmiljøer som produserer god forskning, og gir god behandling på flere av avdelingene. Det skulle også bare mangle. Helseforetaket har brukt millioner på rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Likevel er det stor uro, stor vikarbruk og stor utskiftningshastighet på flere avdelinger ved sykehuset. Man har klart å rekruttere en del lokale leger, disse i stor grad rekruttert fra Hammerfest.  Det er grunn til å gjøre nærmere vurdering av om nærhet til det samiske kjerneområdet ville vært utgangspunkt for et bedre tilbud til den samiske befolkningen, også med tanke på språk og kulturkjennskap.

Oppsummert

Ut fra ovenstående vil jeg hevde at Alta har et godt akuttilbud. At dette kan bli bedre med sykehus i Alta er sannsynlig. Beslutningen om hvor man skal investere 2 milliarder, i et land der oljetrykket er i ferd med å avta og ikke alt i det uendelige kan sminkes med stadig mer penger, bør likevel fattes på et best mulig grunnlag. Det mest dekkende som er gjort av objektive vurderinger er de som Oslo Economics leverte høsten 2016. Anbefalingen derfra var helt klar på at et nytt sykehus bør bygges i Alta. Jeg tar derfor utgangspunkt i at dette er den beste løsningen ikke bare for Alta, men for Vest-Finnmark samlet sett.

At det blir tatt en riktig avgjørelse i en så viktig sak er viktig for nasjonen Norge. Dernest er avgjørelsen viktig for befolkningen i Finnmark, da plasseringen vil være bestemmende for hvilke tjenester Finnmarkssykehuset kan tilby sine pasienter i framtiden, basert på tilgjengelighet og økonomi. Sist, men ikke minst er beslutningen av fundamental betydning for befolkningen i Vest-Finnmark som har krav på størst mulig fleksibilitet og mobilitet mellom kommunehelsetjeneste, lokalsykehus og universitetssykehus.