Det skrives mye om helsetilbudet i Finnmark. De som bor i nærheten av sykehus uten fare for stengte veier eller annet mener at helsetilbudet er godt nok og at de som bor slik til at det blir vanskelig å komme til sykehus når veien er stengt, bare må godta dette uten å klage, eller skape trygghet for alle.

Som vi alle vet bevilger Norge enorme summer til å bygge opp i utlandet etter at krigsherrene der har rast lenge nok fra seg. Da må det være lov å be sentrale myndigheter om å vende blikket innover i sitt eget land å se etter om alt er på stell her. Skulle ønske at de som mener at alt er å såre godt fikk kjenne avmakta og håpløsheten når det står om liv og veien er stengt eller annet kommer til hindring når man skal til sykehus og timene går uten at noe skjer. Dette fikk vi kjenne på i sommer da min kone ramlet på et av sykehjemmene her i Alta og hun måtte til akuttundersøkelse ved Hammerfest sykehus for å fastslå skadene hun hadde pådratt seg i fallet.

Etter dette lurer jeg mest på om de fire ordførerne og varaordføreren som underskrev ett av avisinnleggene burde være ordfører. Etter det jeg tror skal en ordfører se til at alle har det bra, og ikke skryte og attpåtil honorere Bent Høie, Jonas Gahr Støre og Kirsti Bergstø for deres rake rygg i kampen mot sykehus til Alta. Ordførerne ville være mest tjent med å bruke sin egen rake rygg til å stå sammen om krav til Finnmark i stedet for å motarbeide dem som forsøker å ta ansvar for hele fylket.

At været blir dårlig med fokk og skodde med stengte veier og flyplasser kan vi gjøre lite med. Men å henge seg oppi hvor mange ganger Sennalandet er stengt om vinteren er unødvendig. Har en vei vært stengt omså bare en time når det sto om livet, er det en gang for mye.

Ingmar Sjursen