Politisk redaktør i Altaposten Jarle Mjøen, har i en rekke innlegg med rette etterlyst svar på mine lovnader fra valgkampene i 2009. Nå har både Helse Nord og Finnmark legeforening redegjort og tilbakevist en del av de faktafeil Mjøen ulykksalig formidlet, jeg bruker derfor ikke mer tid på det. Jeg velger derfor i innlegget å vektlegge hva vi vil gjøre, hvorfor vi gjør det og hvordan vi kontrollerer at målene blir nådd.

Vi har levert fem stortingsmeldinger om helse siden 2013.  Folkehelsemeldingen, Fremtidens primærhelsetjeneste, Legemiddelmeldingen, Verdier i pasientens helsetjeneste og Nasjonal helse og sykehusplan. I tillegg leveres en årlig melding om Kvalitet og pasientsikkerhet.  Når det fra Altaposten og andre skapes et inntrykk av at helsetilbudets organisering og lokalisering i Finnmark fylke ikke er utredet, må jeg derfor påpeke at dette er feil.

For vår politikk står to begreper sentralt. Opplevd pasientkvalitet og pasientenes helsetjeneste.

Vi blir flere, vi blir eldre, noen sykdommer blir mindre truende, mens andre vokser i omfang. Flere trenger mer helsetjeneste. Dette er framtidens utfordringer for helsetjenesten. Svaret er ikke å fortsette akkurat som nå, vi må tenke nytt og annerledes. Derfor har regjeringen i Stortingsmeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan utredet hvordan sykehus skal drives i framtiden, og i Stortingsmeldingen Framtidens primærhelsetjeneste, nærhet og helhet  utredet hvordan kommunene skal modernisere sine tjenester. Planlegging av sykehustjenestene og kommunenes helsetjeneste må ses sammen. Vi skal levere helsetjenester nærmere pasientene.

Nasjonal helse- og sykehusplan er nå vedtatt av Stortinget og har definert ulike typer sykehus; regionsykehus, stort akuttsykehus og akuttsykehus. I utgangspunktet bør et stort akuttsykehus ha et befolkningsgrunnlag på 60-80.000 innbyggere for å kunne ha bred kompetanse på indremedisin, akuttkirurgi og andre aktuelle spesialiteter. Men, A4-modeller passer ikke for sykehus i Norge. Norge er et land med store geografiske og klimamessige utfordringer og det må gjøres en særskilt vurdering av hvert eneste sykehus.

Under arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan ble det klart at begge sykehusene i Finnmark, både Hammerfest og Kirkenes, på grunn av klima og avstander gjør det nødvendig med akutt kirurgi på begge sykehusene. Befolkningsmessig er det i Vest-Finnmark om lag halvparten som har kortest vei til Hammerfest og den andre halvparten har kortest vei til Alta. Befolkningen på kysten har en mer sårbar prehospital tjeneste og har færre muligheter for å komme seg til sykehus. I tillegg utløser aktiviteten i Barentshavet et ekstra beredskapsbehov som geografisk dekkes av Hammerfest sykehus. Alta har tilgang til en meget god luftambulansetjeneste i tillegg til andre prehospitale tjenester samtidig som spesialisthelsetjenesten i Alta skal utvides og videreutvikles. På dette grunnlag er det ikke aktuelt å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta. Oppbygging av et akuttsykehus i Alta er ikke aktuelt da det hverken er faglig eller økonomisk bærekraftig med tre akuttsykehus i Finnmark.

Hva skjer så i Alta, ingenting?

I lys av det jeg har redegjort for skjer det selvfølgelig mye i Alta. Når vi vektlegger opplevd pasientkvalitet og arbeider for pasientenes helsetjeneste gir dette seg selvfølgelig positive utslag i fylkets største by.

Prosjekt Alta nærsykehus handler om ombygging og utvidelse av nåværende Alta helsesenter i et samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Tilbudet skal i første rekke betjene pasienter i kommunene Alta, Kautokeino og Loppa og er en betydelig utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet i Vest-Finnmark. Målet mot 2020 er å doble poliklinikk og dagkirurgi sammenlignet med dagens nivå. Dagens nivå på medisinsk dagbehandling videreføres, og en øker fra 9 til 20 senger, hvorav 6 er kommunale senger. De resterende 14 er spesialisthelsesenger, i hovedsak indremedisin. Det etableres MR og CT og antallet ultralydundersøkelser skal økes. I tillegg blir det et nytt tilbud for tyngre avrusning. To av åtte plasser innenfor rusbehandling er dedikert tyngre avrusning.

Tilbudet skal dimensjoneres for å ivareta en ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenesten for befolkningen i Alta og Vest-Finnmark. et bygges og renoveres ca. 5 000 kvm. Utbyggingen skjer over to etapper. Vestibylebygg, som Alta kommune har bygget og som har felles funksjoner, ferdigstilles medio 2017. Ferdigstilling av nytt hovedbygg er planlagt høst 2019. Det er avsatt 395 mill. kroner til dette.

Høyre og Fremskrittspartiet la 17. juni fram sitt løfte for sykehustilbudet i Alta

1. Spesialisthelsetilbudet i Alta får navnet Klinikk Alta og får dermed samme navn som Klinikk Hammerfest og Klinikk Kirkenes.

2. Det etableres stedlig ledelse i samsvar med føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan.

3. I forbindelse med at det kommer CT/MR i Alta i løpet av 2019, etableres det slagalarm som kobles opp mot nevrolog og som gjør at en kan starte trombolysebehandling (blodproppoppløsende behandling) ved hjerneslag for pasientene som sovner til klinikken.

4. Helse Nord har fått i oppdrag i etablere flere avtalespesialister i 2017. Flere av disse skal lokaliseres til Alta.

Etablering av Klinikk Alta

Styret i Finnmarkssykehuset behandlet i juni en styresak hvor det anbefales at prosjektet Alta nærsykehus skifter navn til Klinikk Alta og at Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) skifter navn til Klinikk Karasjok.

I forbindelse med prosjektet Alta nærsykehus så pågår det et organisasjonsutviklingsarbeid i Finnmarkssykehuset. Det er nedsatt flere arbeidsgrupper som jobber med ulike tema. En av gruppene arbeider med organisasjonsmodell, ledelse og samarbeid for den somatiske virksomheten i Alta. Arbeidsgruppen har frist til utgangen av 2017. Når det gjelder den overordnede organisering av Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus så er beslutningen om dette fremskyndet. Den fremtidige organiseringen vil være at tilbudet i Alta, innenfor somatikken organiseres, i en egen enhet med egen avdelingsleder for  klinikk Alta. Avdelingsleder rapporterer til klinikksjef Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus  og inngår i klinikksjefens ledergruppe. Det blir lik organisering for tilbudet innenfor somatikk i Alta og Karasjok. I dag er lederne i Alta og Karasjok ikke en del av i lederteamet for Hammerfest sykehus.

Tjenestene som ytes i Alta vil for en stor del skje av spesialister fra Hammerfest sykehus. De dekker all operativ og poliklinisk virksomhet (unntatt indremedisin). Indremedisineren som er fast ansatt i Alta er tilknyttet fagmiljøet i Hammerfest og har ønsket denne tilknytningen for å kunne være en del av et større fagmiljø. Tilknytningen til et større fagmiljø er vesentlig både for rekruttering, stabilisering, koordinering og utvikling av tilbudet.

Pasientforløpene vil for mange, når ytterligere tjenester er nødvendig, skje ved at pasientene behandles i Hammerfest. Derfor må tjenesten være en integrert del av Hammerfest sykehus, med egen stedlig ledelse i Alta, som er del av lederteamet for Finnmarkssykehuset Hammerfest sykehus.

Den største virksomheten innenfor psykisk helsevern og rus i Finnmarkssykehuset er lokalisert til Alta og klinikksjefen for dette ansvarsområde har derfor sitt kontorsted i Alta.

I Alta er det avtalespesialister innen gynekologi, psykologi, øye-  og øre-nese-hals. Alta er av de områder hvor det vurderes etablert nye avtalespesialister i den nye planen Helse Nord RHF nå utarbeider.

Framtidens løsninger

Alta helsesenter har allerede over 400 ansatte. I Prosjekt Alta nærsykehus har kommunen og spesialisthelsetjenesten arbeidet sammen. Arbeidet for å samle helsetjenester som hver av partene har ansvar for i ett felles bygg, er skreddersydd for godt samarbeid og gode løsninger for pasientene. Akkurat slik Stortinget  forutsatte da Nasjonal helse- og sykehusplan og Framtidens primærhelsetjeneste, nærhet og helhet ble vedtatt. Det skal ikke være nødvendig for dem som trenger helsetjenester å vite om det er sykehuset eller kommunen som har ansvaret. I Alta vil befolkningen finne helsetjenestene samlet. Det er framtidsrettet.

Frank Bakke-Jensen

Europaminister (H)