Venstre fikk stoppet raseringen av pliktsystemet. Et system med betydelig forbedringspotensial. En kan jo begynne med at trålerne leverer fisken der den hører hjemme: På kai og anlegg langs Finnmarkskysten.
Men det skjer fortsatt en utarming av kysten vår, og det går på regulering av kvoter. Høy maksimalkvote, kystkvote og krabbekvote gjør at båteiere velger å stå i åpen gruppe isteden for å eie kvote. I tilegg velger fiskeriministeren å åpne for ytterligere strukturering i kystflåten, noe som betyr mer fisk på færre hender.
Vi er vitne til at kvotene går sørover og struktureres på større båter, og etter en stund er det ikke fisk nok igjen i åpen gruppe eller på kystkvota. Da er det ingenting igjen i her i nord. I tillegg kommer det flere og flere inn med kvote for krabbe, lønnsomheten går ned og det vil til slutt ikke være særlig lukrativt å livnære seg som fisker.
Ingenting av dette er tilfeldig, men en utvikling med viten og vilje.
Det er på tide å stoppe struktureringen og gi båtene kvote etter faktisk lengde. Vi vil tilbakeføre kvoter til båter under 11 m og stoppe kvoter i å havne på større båter. Vi trenger ikke mer effektive båter, vi trenger arbeidsplassene. Vi trenger ikke flere etablerte fiskere, vi trenger nyrekruttering av yngre fiskere.
Vi må stoppe kjøp og salg av kvoter, det gir ingen verdiskapning i fiskeflåten, kun tapping av kapital.
Også mange av de store kystfiskebåtene gir like lite verdiskapning på kysten som trålerene. Skal vi da la de få eie all fisken vår?
Fisken er en felles ressurs som staten må forvalte, og da blir det galt at private skal kunne selge det videre med store gevinster.
Vi skal ha levende kystsamfunn. Det krever at verdiskapinga foregår lokalt, med lokalt eierskap og gode rammevilkår for kystfiskeflåten.
Trine Noodt (V), 1. kandidat til stortinget
Tor Mikkola (V), fiskeripolitisk talsmann