Er det lov å mene noe om sykehusstruktur for folk uten medisinsk embetseksamen?
Svar til Olav Gunnar Ballo på innlegg i Altaposten 17. og 20.06.17
I moderne samfunn som vårt er vi avhengige av å ha fagpersoner som har kompetanse, og som ønsker å veilede våre politikere ved å gi faglig baserte råd til gode løsninger på utfordringer vi står ovenfor. Dette gjelder ikke minst innenfor helsesektoren. Men det er slik at i vårt demokratiske system at fagpersonellets oppgave er fullført når anbefalingene, som fortrinnsvis framstår som politisk nøytrale, er lagt fram. Fra dette punktet starter det politiske arbeidet.
Og politikk er prosessen i vårt demokratiske samfunn prosessen som innebærer at mål blir satt, målene prioriteres, ressurser tildeles og virkemidler for å nå målene bestemmes og til slutt anvendes. Eller sagt på en annen måte: Vi velger våre politikere, og de gjør prioriteringer for hvordan, eller om de i det hele tatt vil ta hensyn til ekspertene og fagpersonellets råd.
Det finnes utallige eksempler i det norske samfunn hvor politikere av etiske, verdimessige eller andre samfunnsmessige hensyn velger å se bort fra fagpersonellets råd. Og slik vil jeg, og forhåpentligvis flertallet i det norske samfunn fortsatt ha det. Alternativet er et teknokrati, eller ekspertvelde, hvor samfunnet utelukkende styres ut fra hva eksperter og fagspesialister mener er best.
Om et slikt system fikk styre det norske samfunnet, ville vi da hatt bosetting utenfor de store befolkningssentrene? Ville vi hatt levende bygder, desentraliserte utdanningsinstitusjoner eller lokalsykehus som sikrer trygghet også utenfor storbyene? Jeg tviler, da den faglige ekspertisen sannsynligvis ville påpekt stordriftsfordeler ved tilnærmet enhver anledning. Støre skoler, større kommuner, større sykehus ville vært lykkeformelen i de fleste situasjoner. Men av og til er verdivalg viktigere. Fordi vi ønsker lokalskolen som binder bydelen sammen, kommunen med nærhet til folket og lokalsykehuset som gir trygghet for våre nære. Og da trenger vi politikere som tør ta valg og gjøre andre prioriteringer enn fagekspertene til enhver tid sier er de mest lønnsomme eller effektive. Det blir et verdivalg.
Vi er helt avhengige av fagspesialister, og det gjelder ikke minst innenfor helsesektoren. Men fagpersonellet bør være særdeles varsom med å refse politikere, pasienter og ikke minst velgere som benytter sin legitime rett til å mene hvordan vi ønsker å bygge opp helsestrukturer, eller snakke ned pasienter som beretter om egne opplevelser fra systemet de samme fagekspertene arbeider for.
Personlig blir jeg litt rystet når jeg observerer Olav Gunnar Ballo forsøker å diktere hvordan de demokratiske prinsippene skal fungere, og samtidig forfekter en faglig ekspertise på vegne av hele sin profesjon over det ganske land. Den politiske nøytraliteten jeg forventer fra en som mener å uttale seg basert på faglige begrunnelser, virker til tider totalt fraværende. Personer med oppfatninger som ikke samsvarer med egen løsning, er krydret med negative karakteristikker, og disse stemples i tillegg som "krigshissere".
Olav Gunnar Ballo velger å signere debattinnlegg med tittel som kommuneoverlege og styremedlem i Finnmark legeforening. Normalt tilføyes tittel og tillitsverv signerte innlegg for å klargjøre hvem som er avsender, men også for å gi budskapet ekstra faglig tyngde. Budskapet tolkes da som å komme på vegne av organisasjonen en undertegner med. Men en slik framgangsmåte fordrer en veldig saklig korrekt retorikk for å ikke sette organisasjonene man signerer for i et uheldig lys. På en slik bakgrunn sitter jeg med følgende spørsmål:
Er dette privatpersonen Olav Gunnar Ballo vi hører, som har sterke meninger? Er det kommuneoverlegen i Loppa som offisielt fronter sitt syn, som en del av sin lovpålagte oppgave som medisinskfaglig rådgiver for Loppa Kommune? Eller er innlegget en offisiell uttalelse fra Legeforeningen i Finnmark? Det er vanskelig å se hvor den medisinske fagpersonen slutter, hvor den tillitsvalgte for Finnmarkslegene overtar, og hvor politikeren starter…
Olav Gunnar Ballo, med din ekspertise og erfaring, kunne du framstått som en faglig autoritet. Men etter min mening blander du nå alle roller. Det er særdeles vanskelig å framstå som et faglig, nøytralt tyngdepunkt når en samtidig skal være politiker. Jeg tror du her må velge hvilken rolle du ønsker å innta, da du ikke vil klare kommunisere som en nøytral fagperson samtidig med svært sterke meninger om hvordan politikere skal gjøre sine prioriteringer. Den faglige argumentasjonen svekkes raskt om den forsøkes tilpasset eget politisk budskap.
Til sist ønsker jeg å følge opp et moment i din argumentasjon mot å etablere akuttilbud i Alta og Hammerfest. Jeg er ikke en medisinsk fagperson, og grunnet denne manglende kompetansen har jeg derfor behov for hjelp her.
Når det kommer til kravet fra 25-30 000 innbyggere i Alta-regionen om et legitimt akuttilbud og fødeavdeling, konkluderer du både politisk og faglig på følgende måte:
"Men dette er en kamp som for lengst er tapt, betinget av vedtatte nasjonale retningslinjer, blant annet basert på Akuttmeldingen som Stortinget behandlet i 2001."
Er dette de samme retningslinjene og faglige rådene som våre stortingsrepresentanter valgte å forbigå ved å opprettholde akuttilbudet i Odda? Akuttilbudet lokalisert på en plass vesentlig mindre enn både Alta og Hammerfest. Som et samlet politisk miljø i Hordaland presset våre rikspolitikere til å prioritere. Selv om helseminister Høie mente det ikke var innenfor vedtatte nasjonale retningslinjer Jeg kaller dette godt politisk handtverk.
Og er det de samme retningslinjene våre folkevalgt tilsidesatte for sykehuset i Lofoten? Som har et mindre pasientgrunnlag enn kun Alta og Kautokeino har. Hvor forresten 14 leger og spesialister uttalte seg slik om følgene av å miste sykehustilbudet, som slik jeg oppfatter deg, et samlet profesjonskorps innenfor legestanden mener ikke er liv laga grunnet sin begrensende størrelse:
" I sykehusplanen argumenteres det for at dette befolkningsgrunnlaget er for lite til å drive med akuttkirurgi og at det da derfor heller ikke er nødvendig med kirurgisk døgnberedskap...
Vår konklusjon er: Sykehuset i Lofoten er i dag, og må i framtiden være et fullverdig akuttsykehus med medisinsk OG kirurgisk vaktberedskap. Da kan innbyggerne, unge og gamle, føle seg trygge på å bo i Lofoten hele året. Dette kommer vi til å kjempe for! Alt annet er utenkelig for oss!"
Signert 14 spesialister og leger ved Lofoten Sykehus. (Ref. Lofotposten 28.11.15)
Jeg tolker dette som at det ikke er unison enighet blant dine fagkollegaer om at lokalsykehus ikke har livets rett selv om de er mindre enn vedtatt i nasjonale retningslinjer. Når det kommer til robusthet i og varighet i tilbudet til Lofotens befolkning, uttaler helseminister Høie seg slik:
"Vi ser at arbeidet som er utført av Nordlandssykehuset og Helse Nord viser et utviklingspotensial for sykehuset i Lofoten. Nå håper jeg det blir ro rundt sykehuset som akuttsykehus i overskuelig fremtid." (Ref: Lofotposten 24.04.17)
Vest-Finnmark har samlet sett et mye større pasientgrunnlag enn disse to sykehusene, vi har større avstander og minst like store klimatiske utfordringer. Hvorfor skal ikke vi kunne ha en tilpasset struktur med to sykehus i Vest-Finnmark som tilbyr akuttilbud?
Jeg tror vi kan få det til, hvis vi får våre folkevalgte fra alle parti til å brette opp armene. Slik de har gjort i Hordaland. Slik de har gjort det i Lofoten. Og slik vi bør gjøre det i Finnmark.
Fordi vi har politikere som beviselig tør gjøre verdibaserte valg, og som vil gjøre det igjen. Uavhengig av om det bryter faglig baserte, vedtatte nasjonale retningslinjer…
Gjermund Sætermo
