Denne kronikken var først publisert på Irene Ojalas facebookside Arctic Footprints.
Talkshow-vert Ole Torp i NRK, var interessert i hvorfor Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre var så positiv til at 7.000 mennesker på Odda hadde et sykehus med akutt-tilbud samtidig som Støre ikke vil snakke om at 20.500 mennesker i Finnmark største by Alta mangler akuttberedskap og fødetilbud for sine innbyggere. Manglende sykehustilbud i Alta påvirker til sammen i underkant av 30.000 mennesker, der Kautokeino per i dag har landets lengste sykehusvei – 270 kilometer. Den ellers veltalende statsministerkandidaten stotret til svar. Vår nåværende statsminister Solberg, stotrer ikke – for hun overlater snakkingen til sin helseminister Høie, som ofte nok har sagt at han ikke vil ikke ha sykehus i Alta. Ferdig snakka – for det er jo helseminister Høie som bestemmer. Årsaken til at Høie ikke vil ha sykehus i Alta er like ullen som Gahr Støre sin forklaring.
Lørdag 13. mai gikk rundt 1.000 altaværinger i tog for å sette søkelyset på at Finnmarks største by ikke har et akuttilbud som gir innbyggerne en trygget i hverdagen. Hundrevis av mennesker sa fra at Alta må få et akutt tilbud og et fullverdig fødetilbud for Altas kvinner. Jeg heier på kvinnene i Alta og deres familier – og vil forklare deg hvorfor.
Statistikken sier at det fødes rundt 400 barn i året på Hammerfest sykehus i Finnmark. Det er ganske mange tatt i betraktning at det bor rundt 10.500 mennesker i byen. I Alta, en by på 20.500 innbyggere, fødes det i underkant av 100 barn. Det er liksom de yngler i Hammerfest, tenker jeg, for det er jo ganske merkelig at halvparten av innbyggertallet i Hammerfest vis a vis Alta – føder tre hundre flere barn.
Statistikk kan ha sine svakheter. Fødselstallene blir mer forståelig når det kommer fram at av 400 fødende i Hammerfest kommer rundt 200 av kvinnene fra Alta, 120 kvinner fra Hammerfest og rundt 80 kvinner fra andre deler av Vest-Finnmark.
Det er på sin plass å si at avstanden fra Alta til Hammerfest er 140 kilometer. Fra Kautokeino til Hammerfest er avstanden 270 kilometer. Veistrekningen som kvinnene transporteres over er ofte vinterstengt grunnet dårlig vær. Sist vinter var fjellovergangen, Sennalandet, stengt 40 av 120 vinterdager.
Alta, som Finnmarks største by, bør få et sykehus som ivaretar helsen til innbyggerne i kommunen. Og ikke minst bør alle kvinner i Alta – også de 200 som statistisk blir tvangssendt til Hammerfest – få føde sine barn i hjembyen sin. Kvinnene fra Kautokeino har, slik jeg ser det, reist langt nok for å føde når de har tilbakelagt 130 kilometer liggende i en sykebil.
Det føles ikke riktig at politikere i landets to største partier ser på sykehus i Vest-Finnmark kun med bedriftsøkonomisk tankegang. «Føler» tenker du kanskje, «vi kan ikke styre landet med følelser». Til det tillater jeg meg å si: Det er akkurat det vi skal – fordi følelser er det viktigste kompasset vi har for å gi oss en retning når noe er direkte galt i vår samfunnsplanlegging. Sykehus skal, slik jeg ser det, ikke gå med overskudd. For det er ikke slik at friske mennesker reiser til sykehus for å «kose» seg. De gangene jeg, eller noen i min familie, her vært på sykehus er det på grunn av sykdom. Slik er det sikkert også for deg. Vi reiser til sykehus med et håp om å bli frisk.
Sykehus bør ikke være en bedrift i økonomisk forstand, men en tjeneste som skal skape trygge samfunn der mennesker bor. Sykehusstriden mellom Alta og Hammerfest er, slik jeg ser det, en konstruert konkurranse skapt av rikspolitikere med styringsvegring. Det kan ikke være slik at politikere bygger sykehus i milliardklassen i Hammerfest for å opprettholde arbeidsplasser ut fra et distriktspolitiske hensyn. Når Jonas Gahr Støre sier at Odda, med 7.000 innbyggere og 58 fødsler har krav på et akutt-tilbud, regner jeg med at Arbeiderpartilederens logikk også vil garantere at Hammerfest med sine 10.500 innbyggere og i overkant av 100 fødsler, får beholde sitt sykehus med fødetilbud selv om Alta får sitt sykehus med fullskala fødetilbud.
Sykehusstriden mellom Hammerfest og Alta skyldes kunnskapsløse rikspolitikere med styringsvegring – og konsekvensene kan fort bli politikerforakt.
Irene Ojala
Vedlegg; fødsler i Norge etter helseregion og institusjon (Stortinget.no)